Betal gjeld før du sparer
“The less debt you carry, the happier you’ll be.”
Arthur C. Brookes
Når det kommer til økonomi, tenker vi ofte i matematiske termer. Hva lønner seg økonomisk i lengden?
Når vi sammenligner nedbetaling av gjeld med sparing i fond og høyrentekontoer, har vi en lei tendens til å sammenligne prosenter fremfor å prioritere de psykologiske aspektene.
Som nevnt innledningsvis er det i følge lykkeforsker Arthur C. Brookes en klar sammenheng mellom gjeld og lykke:
Mer gjeld betyr mindre lykke.
Utfordringen er at sparing/investering ofte er best, rent matematisk. For eksemepel, vil en avkastning på 10% i indeksfond gi mer mening enn å betale ned et lån med 6% rente.
Men, det er ikke alltid det matematiske som bør bestemme hva du gjør.
Noen ganger bør du vektlegge det psykologiske tyngre enn det matematiske.
Gjeld gjør deg ulykkelig
Gjeld er en enorm byrde som gjør deg ulykkelig.
Arthur C. Brookes sier at boliglån er den eneste typen gjeld som ikke gjør deg miserabel. Årsaken er trolig at boliglån er mer gunstige. Både fordi rentene er lave, men også fordi boligen øker i verdi.
Studielån på motsatt side ligger på 6,5% rente (nokså likt boliglånsrenten) i USA og er en mye tyngre psykologisk byrde. Årsaken til dette er fordi du har den hengende over deg lenge, enten du vil det eller ikke.
Til forskjell fra boliglån kan et eventuelt salg av bolig hjelpe deg å kvitte deg med lånet. Bolig eller deler av boligen kan også leies ut for å dekke denne kostnaden helt eller delvis. Mens studielån ikke har denne fleksibiliteten.
Du kan selge bolig, og gå fra gjeld til å være i pluss mens du heller velger å leie. Mens med studielån har du ikke denne fleksibiliteten.
Gjeld er en psykologisk byrde fordi:
- Vi skylder noen
- Vi betaler renter
- Vi bærer risiko
- Vi har mindre penger til andre økonomiske mål
Fordi gjeld er psykologisk tyngende kan det medføre intens nedbetaling (fordi vi ikke har lyst å betale mer renter enn vi må).
Dette kan bety at vi lever veldig nøkternt i perioder vi betaler ned gjeld. Noe som kunne vært unngått ved å ikke ta opp forskjellige typer lån.
Gjeld går enten litt ut over deg i lang tid, eller går veldig ut over deg i kort tid, avhengig av hvor fort du velger å betale ned.
Billån er det beste lånet du kan ta dersom målet er å bli ulykkelig.
Dette fordi mye av hva du betaler på lånet er renter. Og fordi objektet du betaler for synker drastisk i verdi.
Det er ikke uvanlig at folk som selger bilen sin ikke får nok penger til å dekke hva de skylder for den.
Dette betyr at bilen for mange er en økonomisk lenke som stjeler friheten, til forskjell fra bolig som kan selges med gevinst.
Hvordan Betale Gjeld
Det som er interessant er at den raskeste måten å betale ned gjeld på, ikke er den som “matematisk” er best.
I denne artikkelen vil jeg sammenligne to måter å angripe gjelda di på.
- Debt Avalanche: matematisk best.
- Debt Snowball: psykologisk best.
La oss gå gjennom konkrete eksempler for å sammenligne den psykologiske og den matematiske måten å betale ned gjeld på.
Debt Avalanche: Matematisk Best
Debt Avalanche metoden går ut på å sortere alle lånene dine ut fra rentesats, og angripe det dyreste lånet først.
Hver måned betaler man minstebeløpet på alle lånene, og betaler alt man har til overs på det dyreste lånet.
La oss se på et konkret eksempel, og hvordan “Debt Avalanche” metoden ville sett ut i praksis:
| Gjeld | Renteprosent | Gjenstående gjeld |
| Kredittkort | 25% | 10.000 |
| Bil | 10% | 200.000 |
| Studie | 5% | 100.000 |
Debt Avalanche metoden sier at gjelden bør bli betalt i følgende rekkefølge:
- Kredittkort: 25% rente på 10.000,-
- Bil: 10% rente på 200.000,-
- Studie: 5% rente på 100.000,-
Vi betaler med andre ord gjelden med høyest rente først, uavhengig av beløpet.
Dette gir matematisk mening, ettersom totalbeløpet blir lavest mulig.
Du betaler høyrente-lån først, og kvitter deg derfor med de største utgiftene så fort som mulig. Dette firgjør penger til å angripe det nest dyreste lånet med mer penger, ettersom utgiftene som før gikk til det dyreste lånet kan konsentreres på det nest dyreste.
Svakheten til Debt Avalanche metoden er at den ikke tar hensyn til de faktiske summene på lånene, noe som teoretisk sett betyr at vi i dette tilfellet betaler bil før studielån. Altså det største lånet på 200.000 kroner før det på 100.000 kroner.
Problemet med dette er at det tar en evighet å fullføre betalingen på billånet i forhold til studielånet, selv om rentene er noe høyere. Og forutsatt at små følelsesmessige seire bringer med seg ytterligere motivasjon til å betale mer og raskere, vil et lån som tar lengre tid å betale ha større sjans for å være demotiverende og få deg ut av flyten.
Debt Snowball: Psykologisk Best
Debt Snowball metoden prioriterer psykologi og emosjonelle seire fremfor matematikk.
Vi sorterer lånene fra minst til størst (laveste lån til høyeste lån), uavhengig av rentesats.
Hver måned betaler man minstebeløpet på alle lånene, og betaler alt man har til overs på det minste lånet.
La oss se på et konkret eksempel, og hvordan “Debt Snowball” metoden ville sett ut i praksis:
| Gjeld | Renteprosent | Gjenstående gjeld |
| Kredittkort | 25% | 10.000 |
| Bil | 10% | 200.000 |
| Studie | 5% | 100.000 |
Debt Slowball metoden sier at gjelden bør bli betalt i følgende rekkefølge:
- Kredittkort: 25% rente på 10.000,-
- Studie: 5% rente på 100.000,-
- Bil: 10% rente på 200.000,-
Vi betaler med andre ord gjelden med lavest beløp først, uavhengig av renta.
Debt Snowball metoden gir deg mentale seire, og er mer motiverende.
Ved å minke antall lån så fort som mulig, vil du fortere “se lyset”. Dette håpet gjør at det er større sjans for at du faktisk gjennomfører.
La oss sammenlikne:
- Hva går fortest?
Hvis du betaler ned høyrente lån først, får du fortere ned utgiftene dine, som frigjør mer penger til nedbetaling av andre lån. Derfor er Avalanche “raskere” enn Snowball. - Hva er enklest å gjennomføre?
Snowball, fordi den gir tidlig motivasjon. Motivasjon er en essensiell komponent for rask nedbetaling av gjeld slik som det er med alt annet. - Hva er mest motiverende?
Snowball, fordi de tidlige seierne av å se lån forsvinne virker som bensin på bålet. De andre lånene brenner kraftigere og raskere som konsekvens. - Hva funker best?
Snowball, til tross for at det gir matematisk mindre mening. Årsaken er at økonomi og nedbetaling av gjeld har mer å gjøre med adferd enn matematikk. Nettopp fordi det er mer motiverende får det deg til å jobbe desto hardere med å komme deg ut av gjeld.
Gjennomføringskraft er den viktigste faktoren i nedbetaling av gjeld. Motivasjon gir gjennomføringskraft. Avalanche metoden gjør at du ser mindre fremgang til tross for at den matematisk sett gir mer. Dette fordi du har samme antall lån mye lengre. Det føles ikke like mye som fremgang. - Hva bør du gjøre?
- Dersom du er et ekstremt disiplinert menneske som ikke vippes av pinnen så lett, så er avalanche-metoden for deg.
- Dersom du synes det tar for lang tid å komme seg ut av gjeld og du sliter med å vise nok selvdisiplin når det kommer til å faktisk betale ned gjelda fort. Da er snowball-metoden for deg.
- Dersom du er et ekstremt disiplinert menneske som ikke vippes av pinnen så lett, så er avalanche-metoden for deg.
Konklusjon
Generelt vil jeg anbefale Debt Snowball, men det finnes selvfølgelig noen unntak til regelen. Og det du har lest til nå burde heller anses som en pekepinn enn en lov gitt fra Gud.
“Thou shalt pay off the smallest debt first” er ikke det ellevte budet. Og det finnes ganger du burde prioritere annerledes ved nedbetaling.
Tenk deg at du for eksempel har 700.000 kroner i kredittkortgjeld og 800.000 kroner i billån:
I denne situasjonen er forskjellene i rentekostnader så drastiske og summene rentene genererer skyhøye. Kredittkortgjeld på 25 prosent vil generere utgifter på 175.000 kroner på et år. Mens et billån på 800.000 vil generere 80.000 kroner.
Elefanten i rommet er selvfølgelig bilen du har lånt for 800.000 kroner.
Det eneste som gir mening i nedbetaling av denne gjelden er å selge bilen for hva enn du kan få for den. Kjøpe en drittbil og bruke alle andre pengene på å betale så mye du kan ned på kredittkortgjelden.
Poenget er at i tilefeller hvor størreslen på to store lån er relativt like, f eks 700.000 vs 800.000, bør du priotere etter renta.
Etter du har betalt ned gjelda di, er det tid for sparing og investering. Les dinne artiklen for å lære hvordan:
Sparing og investeringer