Kanskje har du fått de gode nyhetene om at du fikk igjen på skatten, og kanskje pengene allerede er på konto. Eller kanskje du fikk restskatt og må prøve å skrape sammen tusenvis av kroner før slutten av Mai. Uansett hvilken båt du er i, finnes det en del ting du kan gjøre fremover for å få skattelette uten at det nødvendigvis påvirker økonomien din.

Uansett hvilken alder du er i, burde du gjøre alt i din makt for å klare å investere. Små beløp virker kanskje unødvendig, men ettersom vi er vanedyr, vil dette kunne bidra til at du har lettere for å investere mer og oftere når du etterhvert har mer rom i økonomien.

Tre investeringsobjekter som påvirker skatten din positivt:

BSU – Boligsparing for Ungdom
IPS – Individuell Pensjonssparing
ASK – Aksjesparekonto

BSU – Boligsparing for Ungdom

BSU gir ikke bare høyere rente enn alle høyrentekontoer, BSU er og har historisk “alltid” (så langt jeg vet) vært høyere enn rentene på førstehjemslån. Men ikke ta mitt ord for det. Sjekk selv.

Poenget er at når rentene er høyere enn lånerenten så gir det alltid mer mening å fylle opp BSU før du betaler noe som helst ekstra på lån eller sparekontoer med lavere rente.

Og dette er ikke engang poenget.

Hensikten med å fylle opp BSU er skattelette på 10% av opp til 27.500 NOK årlig. Et skattelette på 2.750 NOK virker kanskje ikke betydelig. Men sett i lys av at rentene også er høye, tar vi dermed to fluer i en smekk.

Merk deg at skattelettet ikke gjelder for de som allerede har kjøpt bolig. Men BSU gir fremdeles mer mening enn å betale ned boliglånet. Og for å svare på det du selvfølgelig spør deg selv. Ja, man kan ha BSU uten å bruke det på boligkjøpet, og benytte seg av de høye rentene helt til man fyller 34 år. Etter 34 år, må pengene brukes på bolig eller gi ynkelige renter.

IPS – Individuell Pensjonssparing

IPS har nylig fått en økt øvre grense opp til 25.000 NOK med et skattelette på opp til 5.500 NOK. IPS er så og si en skatteinsentivert ASK, men hvor du låser pengene til pensjon, og får en alminnelig inntektsskatt, og ikke en låst skatt på nesten 38 prosent. Og dersom du likevel putter penger til side for pensjon hver måned, burde omtrent 2.100 NOK gå til denne kontoen før du investerer i ASK.

ASK – Aksjesparekonto

ASK er den beste investeringskontoen som ikke låser pengene dine. Med mindre strategien din er day-trading, bedre kjent som “gambling”.

Men for deg som har en lang tidshorisont og ønsker å betale mindre skatt, er ASK skattefritt helt frem til du tar penger ut av kontoen. Som sagt er skatten på nesten 38 prosent når du tar ut. Men ved å utsette skatten, vil pengene du skulle ha betalt til skatteetaten, heller akkumulere penger for deg så lenge du lar dem stå. Dette betyr til forskjell fra en Fondskonto (hvor du betaler skatt på gevinst hvert år) at skatten din blir lavere.

Boligkjøp er som oftest akseptert som en investering, og en sløv analyse som viser verdiøkning over tid vil bevise dette. Men samtidig som en bolig øker i verdi så er det mange grunner til at et boligkjøp ikke er en investering.

I denne posten skal jeg ikke sammenligne kjøp med leie, og jeg anerkjenner at man trenger en plass å bo. Denne posten skal ha som hensikt å bevisstgjøre deg på alt som taler for og i mot boligkjøp som en investering.

For enkelhets skyld skal jeg ta i betrakting verdiøkning, kostnader, skattelette og utleie. Alle plusser og alle minuser, og tidshorisont ikke minst.

Verdiøkning vs Rentekostnader

En bolig i Norge går jevnt over opp i verdi. Det finnes perioder hvor boligmarkedet korrigerer seg selv når det er for mange selgere og for få kjøpere. Noe som resulterer i periodevise nedganger i boligverdi.

Jevnt over har boliger i Norge økt med over 4% i snitt årlig siden 1990-tallet og det er rimelig å anta at denne trenden fortsetter. Noe er grunnet inflasjon (at krona mister kjøpekraft) og noe er grunnet at etterspørselen er høy.

Det sterkeste argumentet for boligkjøp er at du ofte bare betaler 10% av egen lomme, mens du eier verdiveksten på 100% av boligen.

Motargumentet er at du betaler per dags dato en høyere rente på lånet (5%) enn boligveksten gjør opp (4%). Og at du også betaler avdrag hele veien som er penger som ikke gir noe ytterligere avkastning.

For å være mer nerd:

La oss si du kjøper en bolig til 3M. Du betaler 300K og låner 2,7M. I dette tilfellet vil boligen gitt en 4% verdiøkning, som utgjør 120K (3M x 4%). Rentekostnadene på lånet ville vært 135K (2,7M x 5%). 120K-135K=−15 K.

Dette er regnestykket før skatt. Og de 120K vi tar i betrakning er verdi som er låst i boligen, mens de 135K er penger som forsvinner ut av kontoen din.

På den andre siden vil du få 22% rentefradrag (ca. 30K). Og en bolig man selv har bodd i mer enn et år, kan selges skattefritt.

Et annen ting som er verdt å nevne er at boligens økning på 4% årlig vil utgjøre mer enn 5% renter på lånet etter 4 år (gitt 30-års annuitetslån). Kortere lån betyr at dette inntreffer tidligere.

Andre utgifter

I tillegg til kostnaden på selve boligen kommer en del kostnader for boligeiere som ikke gjelder for de som leier. Dette inkluderer forsikring på bolig, vedlikehold, eiendomsskatt, internett, søppeltømming og kommunale avgifter. 30K-60K i året.

Disse utgiftene betyr i praksis at boligen koster deg mer enn verdiøkningen i svært lang tid. Og det vil ta langt mer enn 4 år før verdiøkningen gjør opp for alt dette i tillegg, spesielt med tanke på at alle utgifter utenom lånet blir dyrere med tiden.

Utleie

Utleie av rom i boligen eller en hybel er det sterkeste argumentet for boligkjøp. Utleie gjør at du får penger inn som kan gjøre opp for mange av pengene som går ut. Utleie er ofte skattefritt og utleieprisen kan også økes over tid, noe som nøytraliserer prisøkningen på boligutgiftene.

Så er bolig en investering?

I alle tilfeller hvor boligen koster mer enn verdiøkning og leieinntekter utgjør kombinert, er boligen ikke en investering. De aller mest konservative vil si at det ikke er en investering dersom den ikke putter mer cash i lomma, enn det den koster.

Det er ikke dermed sagt at det er et dårlig kjøp. Ettersom en bolig er mer enn en “investering”. En bolig er der du bor og skal oppholde deg store deler av tiden. Men det er likevel lurt å regne på hva det kommer til å koste deg før du kjøper, hvor lenge du forventer å bo der og å prøve å finne en bolig som er romslig og praksis nok til å kunne ha en utleiedel.

Og for hvert år som passerer så ligner boligen litt mer på en investering.

Viktig avklaring: Jeg har ingen formell utdannelse innenfor økonomi. Men er en bachelorstudent i faget, men en dyp forhåndskunnskap og forståelse av hva man burde se etter og unngå i investeringer. Jeg kommer til å dele fondene mine og hvorfor jeg har valgt dem, men har ikke juridisk lov til å anbefale dem.

Den viktigste drivkraften i investering er tid. En sum med penger satt i et globalt indeksfond vil doble deg i snitt hvert syvende år. Likevel er det mange som ikke evner, eller lar være å investere i ung alder. Det er mange distraksjoner som prøver å ta pengene fra oss. Foodora, Old Irish Pub og Apple er alle medskyldige i hvorfor vi evner lite eller ingen investeringer.

Halvparten av Norges befolkning evner ikke å investere på månedlig basis. Og noe av grunnen er selvfølgelig for lite penger, men mangel på disiplin, automatisering og kunnskap om hva gode investeringer er, utgjør også et hinder for månedlig sparing. Det er tenkelig at dersom du forstår hva som er gode investeringer, og hvordan det vil gange deg, at du vil gå mer inn for det.

Helt essensielt for å kunne investere, er å ha penger til overs. For noen er det for trangt til å kunne investere. Men for mange er det trolig en del «flesk» i økonomien. Dette kan komme i form av å ikke ha de mest prisgunstige forsikringene, strømavtale og/eller abonnementer på mobil og internett. Annet flesk i økonomien kan være at du ruller ut søppeldunkene hver eneste uke (uansett hvor fulle), at du ikke er bevisst (nok) når du dagligvarehandler og faste betalinger du har på abonnementer som du ikke bruker.

Poenget her er at investering er en bevisst handling, og at eventuelt flesk du skulle ha i økonomien er et bevis på at du ikke gjør «absolutt» alt du kan for å få det til. Disiplin handler ikke bare om å bruke pengene du har igjen fornuftig, men å være fornuftig så du faktisk sitter igjen med penger. Penger som kunne blitt brukt til investeringer fremfor å falle bort til «ingenting».

Ettersom investering ikke bare skjer tilfeldig, men er bevisst, vil en passiv tilnærming hvor du sparer hva enn som er igjen på slutten av måneden være sub-optimalt. Warren Buffet sier «Pay yourself first». Og det han mener er at du må du gi penger til deg selv (i fremtiden) før du bruker penger på fornøyelser. Friksjon er et nøkkelord man her burde være bevisst på. Og man føler friksjon både ved kjøp av noe dyrt og ved uttak fra sparing/investering.

Det føles på mange måter smertefritt fordi det er penger som ikke kan brukes til annet så veldig lett. Det er med andre ord vanskelig å spare, og i lys av dette trenger vi en prosess som minimerer friksjonen. Dermed må vi iverksette et system som gjør at pengene automatisk tas ut av konto hver måned og investeres for deg. Heldigvis finnes det funksjoner som gjør dette veldig enkelt, som kan gjøres direkte i bank-app dersom du har en fondskonto der. Det kan også automatiseres dersom du investerer på en annen investeringsplatform.

Automatiser overføringer

Jeg skal vise min prosess steg for steg, hvordan pengene systematisk går fra lønnskonto, til investeringskonto og til automatiske kjøp av fond, måned etter måned (for alltid). Jeg forutsetter at du har nettbank og tilgang til å opprette en aksjesparekonto (ASK). Jeg benytter meg av Nordnet, hvor man kan opprette flere forskjellige investeringskontoer. ASK er den mest attraktive, delvis fordi den gir skattefordeler som blant annet innebærer at all gevinst er unndratt skatt frem til uttak.

Når du har opprettet en ASK, kan du opprette en spareavtale gjennom «Avtalegiro» eller gjennom faste betalinger i nettbanken som du setter fra 1-2 dager etter lønn. Fyll inn månedlig investeringssum, kontonummer, KID-nummer og startdato. Viktig at du ikke fyller inn en sluttdato (eller at sluttdatoen er satt til veldig langt frem i tid). Husk at faste utgifter er viktigere enn fast investering, og et lurt tiltak vil være å legge så mange som mulige månedlige utgifter til forfall dagen før sparing forfaller (dette tillater deg å avbryte eller pause investeringene dersom noe uforutsett skulle dukke opp).

Hva enn du har igjen av penger etter faste utgifter og investeringer, er alt du har å varte med hele måneden.

Når automatisering av overføringer til ASK er satt opp må du opprette en egen spareavtale der du har ASK-kontoen. For meg er det Nordnet. Gå inn på «Månedlig sparing» etterfulgt av «Finn fond selv» og velg ASK.

Dette er en spareavtale hvor du skal definere beløpet som skal brukes til kjøp av fond og hvilken dag i måneden (burde være minst 4 dager etter datoen pengene går ut av bankkonto). Spareavtalen ber deg om å velge fond og hvor mange prosent du vil investere i hvert av fondene.

Merk deg at fondene vi velger har et årlig forvaltningsgebyr som utgjør i underkant av 1%. Og ettersom pengene ikke trekkes fra selve fondene trekkes de heller av kontantene du har på kontoen. Kort forklart burde det månedlige sparebeløpet på ASK være 1% mindre enn det som overføres fra banken.

Summen du sparer månedlig burde være minst 5% av nettolønn, men målet burde være 10-15% på sikt. Og fondene du velger burde være diversifiserte, rimelige og ha en større eksponering mot USA som ikke er overeksponert mot teknologi (under 30%). Teknologi er den sektoren som gjør det best om dagen. Men mange av de selskapene og sektorene som presterer best i en gitt periode, underpresterer oftest det generelle markedet i etterkant.

Alle mine fond har til felles at de følger en indeks og dermed ikke er aktivt forvaltet. Dette medfører et lavt forvaltningsgebyr som ofte utgjør en veldig stor forskjell i hvor mye du til slutt sitter igjen med. Et fond med forvaltningsgebyr på 1,2% vil over 40 år kun gi deg 74% av et fond på 0,2%.

Jeg har valgt følgende 4 fond:

DNB Global Indeks A (70%)

Dette fondet er i hovedsak eksponert mot de store selskapene i USA, Europa og Japan. Dette fondet har mindre enn 30% i teknologi og inneholder tek-giganter som Nvidia, Microsoft og Apple pluss Netflix, Walmart og Coca-Cola

KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks N (10%-15%)

Inneholder små selskap i de samme regionene som forrige. Årsaken til at vi investerer i små selskaper er fordi de i snitt gir høyere avkastning over tid enn de store, men kommer med en noe høyere kostnad og en kraftigere volatilitet fordi små selskaper ofte skyter mot stjernene eller går konkurs. De få selskapene som gjør det veldig sterkt gjør i snitt opp for de som gjør det dårlig.

Nordnet Emerging Markets Indeks (10%-15%)

Dette fondet er eksponert mot Asia og er i all hovedsak en ekstra sikkerhet dersom vesten skulle svikte. Asia er historisk svakere enn enn de fondene som i hovedsak er eksponert mot USA, og dette fondene virker som et «safety-net» dersom noe skulle gått galt i de markedene.

Nordnet Norge Indeks (0%-10%)

Dette fondet har jeg kun investert i fordi jeg er Norsk og hadde lyst å ha en liten «stake» i eget land. Dette er min dårligste investering, men er et fond jeg ønsker å fortsette med.

En liten konklusjon

Jeg vil avslutte med å si at du ikke nødvendigvis må eller burde velge akkurat disse fondene, men at du gjør lurt i å være investert i indeksfond i Amerika, Europa og Asia. Se etter fond med lave kostnader og som er mer enn 5 år gamle (hvis mulig). Jeg velger selv å ha mest tyngde mot USA med en eksponering på under 30% mot teknologi i det gitte fondet. Norge Indeksen er ikke strengt tatt nødvendig, men utgjør maks 10% av porteføljen, noe som betyr at det ikke utgjør veldig mye forskjell hvordan den presterer.

Det finnes tre måter du kan bruke penger på:

1. Bruke: Utgifter som regninger, reiser, morro osv.
2. Spare: Penger satt til side for senere bruk, enten på en sparekonto eller investert (bolig, aksjer, osv.)
3. Gi: Spandering, donering, gaver, osv.

Du kan teknisk sett også brenne penger, som min bror så elegant påpekte i en samtale.

Det er “lett” å bruke og spandere, men ofte vanskelig å spare.

Grunnen er at både det å bruke og gi penger gir umiddelbar tilfredstillelse. Sparing, derimot, kan ta mange år før det begynner å bli spennende.

“Det haster jo ikke. Vi har jo god tid til sparing før vi blir pensjonister.“

– Ola Nordmann

Denne tankegangen er forståelig, men tar ikke i betraktning en av den viktigste faktoren for sparing: Tid.

Investeringer dobler seg hvert syvende år

Gitt en 10% årlig avkastning, tar det 7,2 år for en gitt investering å doble seg.

Dette er basert på den matematiske formelen kjent som “Rule of 72”:

Enkelt forklart: 72 delt på forventet årlig avkastning = antall år før investeringen dobles.

Gitt en 10% avkastning får vi da 72/10 = 7,2 år før dobling.

Mange tror det tar 10 år å få 100% avkastning med en 10% årlig “rente”, ettersom 10% * 10 = 100%.

Men, renters rente effekten aksellererer denne prosessen.

Renter er penger du får eller betaler for a ha penger investert eller ha lån. Renters rente er avkastningen på pengene du tidligere har fått i avkasnting.

Renters rente er som en rullende snøball som blir eksponensielt større og større.

Det kan virke i mot deg dersom du har gjeld og for deg dersom du har penger spart i diverse investeringer.

Renters rente gjør at tid er den største faktoren i hvor mye penger du får spart opp over en lengre periode.

The rule of 72 betyr dessuten at du firedobler pengen hvert 14,4 år, og åttedobler hvert 21,6 år.

Renter vs avkastning

Mens sparekontoer ofte gir renteavkastning på en gitt prosent, har aksjefond en svingende avkastning som teknisk sett ikke er “renter”.

Mens banken gir deg renter for å ha pengene dine i sparekonto, vil aksjefond ikke være “penger” du har, men en “eierandel” i flere selskaper.

Avkastningen er økningen i verdien på eierandelene dine i disse selskapene.

Noen aksjeselskap betaler også “utbytte”: de utbetaler overskuddet til aksjonærene.

Typiske selskaper som betaler utbytte er veletablerte selskaper som har vært virksomme lenge, og som er lønnsomme.

For eksempel: Coca-Cola og Apple.

Dette er nokså likt på hvordan noen banker betaler utbytte til sine kunder.

Investering i gode fond har historisk gitt en gjennomsnittlig avkastning på rundt 10% i året. Men det er likevel år og perioder hvor markedet ser nedgang og investeringene dine taper verdi.

Mellom 2007 og 2009 falt S&P 500 og Dow Jones (to store fond i USA) over 50%.

Når dette er sagt ligger tryggheten i at langsiktig investering alltid har vist seg å være lønnsomt over en 20 års periode. Når markedet kræsjet mellom 2007 og 2009, tok det frem til 2013 før markedet var oppe igjen på samme nivå.

Dette beviser på den ene siden at markedet kan se nedgang, men demonstrerer også hvor raskt markedet kan ta seg opp.

Det tok fire år fra bunnen til å hente inn de 57 prosentene. Noe som igjen er mer enn en dobling. 130% økning på fire år.

I denne grafen har jeg markert omtrent det punktet hvor S&P 500 hadde tangert hvor høy den var i 2007.

Men etter selv et 50% fall i verdi så vi S&P 500 ta seg opp til nye høyder kun noen få år senere.

Her ser du samme graf, zoomet ut:

Denne grafen demonstrerer hvordan de ekstreme fallene ikke er så store i den helhetlige konteksten. Og videre at volatilitet og risiko ikke er synonymt.

Risikoen er der for korttidsinvestering, men desto lengre du investerer, desto mindre risiko.

Jo lengre tidsramme du gir investeringen din, jo mindre sårbar er du for midlertidige “korreksjoner”.

Invester regelmessig

Regelmessig investering er et tegn på selvdisiplin og økonomisk modenhet.

Det er også den beste strategien for å kontre svingningene i markedet.

Vi vet aldri helt hva markedet skal gjøre. Vi spekulerer.

Enhver investor er en unik person med unike overbevisninger, og handler deretter. Noen tar ut pengene når en politisk leder de frykter sitter ved makten, og andre gjør ikke.

Men hvem har rett?

Markedet har gått opp uavhening av hvem som styrer, jevnt over, de siste hundre årene.

Gitt at dette fortsetter, tenker jeg slik:

Investeringer gjort når markedet går opp, gir deg umiddelbar avkastning. Investering gjort når markedet går ned gir deg fremtidig avkastning.

La oss ta en praktisk eksempel:

La oss si at markedet går kraftig ned som i eksemplet fra mellom 2008 til 2013

2008-2012

I dette eksemplet forutsetter vi 100.000 kroner investert i begynnelsen av hvert år.

I starten av 2012 har du 536.095 etter å ha investert 500.000 som nesten ble halvert det første året. Dette som et resultat av at du kjøpte når markedet var på vei ned, fordi du forventet at det skulle gå opp.

Dersom du hadde invester regelmessig i denne perioden ville du vært i pluss etter tre år.

Derimot ville det som nevnt tatt deg nesten 5 år dersom du ikke investerte noe etter kræsjet.

Mens det å investere regelmessig er en måte å redusere risiko på, er diversifisering en annen.

Diversifisering reduserer risiko

Investering i fond, generelt sett, gir deg en diversifisert portefølje, i motsetning til enkeltaksjer.

S&P 500 som tidligere nevnt er et fond du kan investere i som er eksponert mot de største 500 selskapene i USA.

Med andre ord, hvis du kjøper S&P 500, kjøper du “litt” av alle de 500 største selskapene i USA.

Merk deg at de største selskapene i dette fondet et teknologi-giganter som for eksempel Apple, Nvidia og Tesla.

Dette betyr at svingningene til disse selskapene utgjør de største svingningene for fondet totalt sett. Men selskapene innenfor andre og mindre sektorer er med på å dempe svingningene.

Et annet alternativ kan være en portefølje som balanserer mellom høyrisiko-aksjer og rentefond. I slike fond vil rentefond ha en forutsigbar og jevn avkastning som demper nedgangen i dårlige perioder, men holder deg igjen i vekstperioder.

Diversifisering demper med andre ord “volatilitet”, som ofte assosieres med risiko.

Sparekonto vs aksjefond

Ettersom det er renter/avkastning som er motoren i langsiktig sparing vil forventet avkastning være helt essensielt i vurderingen av hva du burde velge.

Dersom du har penger på sparekonto burde du undersøke hvor mye du har og rentene du får for å ha pengene der.

Merk deg at noen banker kan være misvisende med rentene sine. Eksempelvis at du får 4,5% rente, men om du leser grundig så ser du at rentene ligger på 1% dersom innskuddet ligger på under 500.000 kroner.

Det vil være lurt å ha en høyrentekonto til sparing av penger. Men utover noen måneders utgifter for å dekke eventuelle kriser som jobbtap, uforutsette regninger, eller sykdom, vil ofte aksjefond være smartere.

Det handler om å finne en balanse mellom forventet avkastning (aksjefond) og økonomisk trygghet (sparekonto).

La oss si at du putter 100.000 kroner inn på en sparekonto med en generøs rente på 5% i 10 år. Etter disse 10 årene er passert, har du 164.000 kroner.

La oss nå forutsette de 10 årene med en avkastning på 10% i S&P 500. Hele 270.000 kroner.

Etter 10 år gir sparing på høyrentekonto 64% avkastning, mens S&P 500 gir 170%.

De ekstra prosentene du får årlig i aksjemarkedet utgjør en eksponensielt større forskjell over tid.

Kort Oppsummering:

• Tidligere er bedre. En person som sparer fra 20 år til pensjonsalder vil generelt sett ha dobbelt så mye som en som sparer fra 27 år, gitt de samme bidragene.
  
• Pengene dine genererer renter, disse rentene genererer enda mer renter. Dette kalles “renters rente effekten”.
  
• Aksjefond er mer volatile, men gir høyere avkastning over en lengre tidshorisont.
  
• Velg diversifiserte fond, fremfor fond innenfor én sektor eller enkeltaksjer. Dette minimerer risiko.
  
• Invester regelmessig for å kontre svingningene i markedet. Invester når markedet går opp og invester når markedet går ned. Dette gjør svingningene på investeringene mindre volatile.
  
• Ha gjerne en buffer på høyrentekonto, men ikke bruk en slik konto for langsiktig sparing.