Kanskje har du fått de gode nyhetene om at du fikk igjen på skatten, og kanskje pengene allerede er på konto. Eller kanskje du fikk restskatt og må prøve å skrape sammen tusenvis av kroner før slutten av Mai. Uansett hvilken båt du er i, finnes det en del ting du kan gjøre fremover for å få skattelette uten at det nødvendigvis påvirker økonomien din.

Uansett hvilken alder du er i, burde du gjøre alt i din makt for å klare å investere. Små beløp virker kanskje unødvendig, men ettersom vi er vanedyr, vil dette kunne bidra til at du har lettere for å investere mer og oftere når du etterhvert har mer rom i økonomien.

Tre investeringsobjekter som påvirker skatten din positivt:

BSU – Boligsparing for Ungdom
IPS – Individuell Pensjonssparing
ASK – Aksjesparekonto

BSU – Boligsparing for Ungdom

BSU gir ikke bare høyere rente enn alle høyrentekontoer, BSU er og har historisk “alltid” (så langt jeg vet) vært høyere enn rentene på førstehjemslån. Men ikke ta mitt ord for det. Sjekk selv.

Poenget er at når rentene er høyere enn lånerenten så gir det alltid mer mening å fylle opp BSU før du betaler noe som helst ekstra på lån eller sparekontoer med lavere rente.

Og dette er ikke engang poenget.

Hensikten med å fylle opp BSU er skattelette på 10% av opp til 27.500 NOK årlig. Et skattelette på 2.750 NOK virker kanskje ikke betydelig. Men sett i lys av at rentene også er høye, tar vi dermed to fluer i en smekk.

Merk deg at skattelettet ikke gjelder for de som allerede har kjøpt bolig. Men BSU gir fremdeles mer mening enn å betale ned boliglånet. Og for å svare på det du selvfølgelig spør deg selv. Ja, man kan ha BSU uten å bruke det på boligkjøpet, og benytte seg av de høye rentene helt til man fyller 34 år. Etter 34 år, må pengene brukes på bolig eller gi ynkelige renter.

IPS – Individuell Pensjonssparing

IPS har nylig fått en økt øvre grense opp til 25.000 NOK med et skattelette på opp til 5.500 NOK. IPS er så og si en skatteinsentivert ASK, men hvor du låser pengene til pensjon, og får en alminnelig inntektsskatt, og ikke en låst skatt på nesten 38 prosent. Og dersom du likevel putter penger til side for pensjon hver måned, burde omtrent 2.100 NOK gå til denne kontoen før du investerer i ASK.

ASK – Aksjesparekonto

ASK er den beste investeringskontoen som ikke låser pengene dine. Med mindre strategien din er day-trading, bedre kjent som “gambling”.

Men for deg som har en lang tidshorisont og ønsker å betale mindre skatt, er ASK skattefritt helt frem til du tar penger ut av kontoen. Som sagt er skatten på nesten 38 prosent når du tar ut. Men ved å utsette skatten, vil pengene du skulle ha betalt til skatteetaten, heller akkumulere penger for deg så lenge du lar dem stå. Dette betyr til forskjell fra en Fondskonto (hvor du betaler skatt på gevinst hvert år) at skatten din blir lavere.

Boligkjøp er som oftest akseptert som en investering, og en sløv analyse som viser verdiøkning over tid vil bevise dette. Men samtidig som en bolig øker i verdi så er det mange grunner til at et boligkjøp ikke er en investering.

I denne posten skal jeg ikke sammenligne kjøp med leie, og jeg anerkjenner at man trenger en plass å bo. Denne posten skal ha som hensikt å bevisstgjøre deg på alt som taler for og i mot boligkjøp som en investering.

For enkelhets skyld skal jeg ta i betrakting verdiøkning, kostnader, skattelette og utleie. Alle plusser og alle minuser, og tidshorisont ikke minst.

Verdiøkning vs Rentekostnader

En bolig i Norge går jevnt over opp i verdi. Det finnes perioder hvor boligmarkedet korrigerer seg selv når det er for mange selgere og for få kjøpere. Noe som resulterer i periodevise nedganger i boligverdi.

Jevnt over har boliger i Norge økt med over 4% i snitt årlig siden 1990-tallet og det er rimelig å anta at denne trenden fortsetter. Noe er grunnet inflasjon (at krona mister kjøpekraft) og noe er grunnet at etterspørselen er høy.

Det sterkeste argumentet for boligkjøp er at du ofte bare betaler 10% av egen lomme, mens du eier verdiveksten på 100% av boligen.

Motargumentet er at du betaler per dags dato en høyere rente på lånet (5%) enn boligveksten gjør opp (4%). Og at du også betaler avdrag hele veien som er penger som ikke gir noe ytterligere avkastning.

For å være mer nerd:

La oss si du kjøper en bolig til 3M. Du betaler 300K og låner 2,7M. I dette tilfellet vil boligen gitt en 4% verdiøkning, som utgjør 120K (3M x 4%). Rentekostnadene på lånet ville vært 135K (2,7M x 5%). 120K-135K=−15 K.

Dette er regnestykket før skatt. Og de 120K vi tar i betrakning er verdi som er låst i boligen, mens de 135K er penger som forsvinner ut av kontoen din.

På den andre siden vil du få 22% rentefradrag (ca. 30K). Og en bolig man selv har bodd i mer enn et år, kan selges skattefritt.

Et annen ting som er verdt å nevne er at boligens økning på 4% årlig vil utgjøre mer enn 5% renter på lånet etter 4 år (gitt 30-års annuitetslån). Kortere lån betyr at dette inntreffer tidligere.

Andre utgifter

I tillegg til kostnaden på selve boligen kommer en del kostnader for boligeiere som ikke gjelder for de som leier. Dette inkluderer forsikring på bolig, vedlikehold, eiendomsskatt, internett, søppeltømming og kommunale avgifter. 30K-60K i året.

Disse utgiftene betyr i praksis at boligen koster deg mer enn verdiøkningen i svært lang tid. Og det vil ta langt mer enn 4 år før verdiøkningen gjør opp for alt dette i tillegg, spesielt med tanke på at alle utgifter utenom lånet blir dyrere med tiden.

Utleie

Utleie av rom i boligen eller en hybel er det sterkeste argumentet for boligkjøp. Utleie gjør at du får penger inn som kan gjøre opp for mange av pengene som går ut. Utleie er ofte skattefritt og utleieprisen kan også økes over tid, noe som nøytraliserer prisøkningen på boligutgiftene.

Så er bolig en investering?

I alle tilfeller hvor boligen koster mer enn verdiøkning og leieinntekter utgjør kombinert, er boligen ikke en investering. De aller mest konservative vil si at det ikke er en investering dersom den ikke putter mer cash i lomma, enn det den koster.

Det er ikke dermed sagt at det er et dårlig kjøp. Ettersom en bolig er mer enn en “investering”. En bolig er der du bor og skal oppholde deg store deler av tiden. Men det er likevel lurt å regne på hva det kommer til å koste deg før du kjøper, hvor lenge du forventer å bo der og å prøve å finne en bolig som er romslig og praksis nok til å kunne ha en utleiedel.

Og for hvert år som passerer så ligner boligen litt mer på en investering.

Viktig avklaring: Jeg har ingen formell utdannelse innenfor økonomi. Men er en bachelorstudent i faget, men en dyp forhåndskunnskap og forståelse av hva man burde se etter og unngå i investeringer. Jeg kommer til å dele fondene mine og hvorfor jeg har valgt dem, men har ikke juridisk lov til å anbefale dem.

Den viktigste drivkraften i investering er tid. En sum med penger satt i et globalt indeksfond vil doble deg i snitt hvert syvende år. Likevel er det mange som ikke evner, eller lar være å investere i ung alder. Det er mange distraksjoner som prøver å ta pengene fra oss. Foodora, Old Irish Pub og Apple er alle medskyldige i hvorfor vi evner lite eller ingen investeringer.

Halvparten av Norges befolkning evner ikke å investere på månedlig basis. Og noe av grunnen er selvfølgelig for lite penger, men mangel på disiplin, automatisering og kunnskap om hva gode investeringer er, utgjør også et hinder for månedlig sparing. Det er tenkelig at dersom du forstår hva som er gode investeringer, og hvordan det vil gange deg, at du vil gå mer inn for det.

Helt essensielt for å kunne investere, er å ha penger til overs. For noen er det for trangt til å kunne investere. Men for mange er det trolig en del «flesk» i økonomien. Dette kan komme i form av å ikke ha de mest prisgunstige forsikringene, strømavtale og/eller abonnementer på mobil og internett. Annet flesk i økonomien kan være at du ruller ut søppeldunkene hver eneste uke (uansett hvor fulle), at du ikke er bevisst (nok) når du dagligvarehandler og faste betalinger du har på abonnementer som du ikke bruker.

Poenget her er at investering er en bevisst handling, og at eventuelt flesk du skulle ha i økonomien er et bevis på at du ikke gjør «absolutt» alt du kan for å få det til. Disiplin handler ikke bare om å bruke pengene du har igjen fornuftig, men å være fornuftig så du faktisk sitter igjen med penger. Penger som kunne blitt brukt til investeringer fremfor å falle bort til «ingenting».

Ettersom investering ikke bare skjer tilfeldig, men er bevisst, vil en passiv tilnærming hvor du sparer hva enn som er igjen på slutten av måneden være sub-optimalt. Warren Buffet sier «Pay yourself first». Og det han mener er at du må du gi penger til deg selv (i fremtiden) før du bruker penger på fornøyelser. Friksjon er et nøkkelord man her burde være bevisst på. Og man føler friksjon både ved kjøp av noe dyrt og ved uttak fra sparing/investering.

Det føles på mange måter smertefritt fordi det er penger som ikke kan brukes til annet så veldig lett. Det er med andre ord vanskelig å spare, og i lys av dette trenger vi en prosess som minimerer friksjonen. Dermed må vi iverksette et system som gjør at pengene automatisk tas ut av konto hver måned og investeres for deg. Heldigvis finnes det funksjoner som gjør dette veldig enkelt, som kan gjøres direkte i bank-app dersom du har en fondskonto der. Det kan også automatiseres dersom du investerer på en annen investeringsplatform.

Automatiser overføringer

Jeg skal vise min prosess steg for steg, hvordan pengene systematisk går fra lønnskonto, til investeringskonto og til automatiske kjøp av fond, måned etter måned (for alltid). Jeg forutsetter at du har nettbank og tilgang til å opprette en aksjesparekonto (ASK). Jeg benytter meg av Nordnet, hvor man kan opprette flere forskjellige investeringskontoer. ASK er den mest attraktive, delvis fordi den gir skattefordeler som blant annet innebærer at all gevinst er unndratt skatt frem til uttak.

Når du har opprettet en ASK, kan du opprette en spareavtale gjennom «Avtalegiro» eller gjennom faste betalinger i nettbanken som du setter fra 1-2 dager etter lønn. Fyll inn månedlig investeringssum, kontonummer, KID-nummer og startdato. Viktig at du ikke fyller inn en sluttdato (eller at sluttdatoen er satt til veldig langt frem i tid). Husk at faste utgifter er viktigere enn fast investering, og et lurt tiltak vil være å legge så mange som mulige månedlige utgifter til forfall dagen før sparing forfaller (dette tillater deg å avbryte eller pause investeringene dersom noe uforutsett skulle dukke opp).

Hva enn du har igjen av penger etter faste utgifter og investeringer, er alt du har å varte med hele måneden.

Når automatisering av overføringer til ASK er satt opp må du opprette en egen spareavtale der du har ASK-kontoen. For meg er det Nordnet. Gå inn på «Månedlig sparing» etterfulgt av «Finn fond selv» og velg ASK.

Dette er en spareavtale hvor du skal definere beløpet som skal brukes til kjøp av fond og hvilken dag i måneden (burde være minst 4 dager etter datoen pengene går ut av bankkonto). Spareavtalen ber deg om å velge fond og hvor mange prosent du vil investere i hvert av fondene.

Merk deg at fondene vi velger har et årlig forvaltningsgebyr som utgjør i underkant av 1%. Og ettersom pengene ikke trekkes fra selve fondene trekkes de heller av kontantene du har på kontoen. Kort forklart burde det månedlige sparebeløpet på ASK være 1% mindre enn det som overføres fra banken.

Summen du sparer månedlig burde være minst 5% av nettolønn, men målet burde være 10-15% på sikt. Og fondene du velger burde være diversifiserte, rimelige og ha en større eksponering mot USA som ikke er overeksponert mot teknologi (under 30%). Teknologi er den sektoren som gjør det best om dagen. Men mange av de selskapene og sektorene som presterer best i en gitt periode, underpresterer oftest det generelle markedet i etterkant.

Alle mine fond har til felles at de følger en indeks og dermed ikke er aktivt forvaltet. Dette medfører et lavt forvaltningsgebyr som ofte utgjør en veldig stor forskjell i hvor mye du til slutt sitter igjen med. Et fond med forvaltningsgebyr på 1,2% vil over 40 år kun gi deg 74% av et fond på 0,2%.

Jeg har valgt følgende 4 fond:

DNB Global Indeks A (70%)

Dette fondet er i hovedsak eksponert mot de store selskapene i USA, Europa og Japan. Dette fondet har mindre enn 30% i teknologi og inneholder tek-giganter som Nvidia, Microsoft og Apple pluss Netflix, Walmart og Coca-Cola

KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks N (10%-15%)

Inneholder små selskap i de samme regionene som forrige. Årsaken til at vi investerer i små selskaper er fordi de i snitt gir høyere avkastning over tid enn de store, men kommer med en noe høyere kostnad og en kraftigere volatilitet fordi små selskaper ofte skyter mot stjernene eller går konkurs. De få selskapene som gjør det veldig sterkt gjør i snitt opp for de som gjør det dårlig.

Nordnet Emerging Markets Indeks (10%-15%)

Dette fondet er eksponert mot Asia og er i all hovedsak en ekstra sikkerhet dersom vesten skulle svikte. Asia er historisk svakere enn enn de fondene som i hovedsak er eksponert mot USA, og dette fondene virker som et «safety-net» dersom noe skulle gått galt i de markedene.

Nordnet Norge Indeks (0%-10%)

Dette fondet har jeg kun investert i fordi jeg er Norsk og hadde lyst å ha en liten «stake» i eget land. Dette er min dårligste investering, men er et fond jeg ønsker å fortsette med.

En liten konklusjon

Jeg vil avslutte med å si at du ikke nødvendigvis må eller burde velge akkurat disse fondene, men at du gjør lurt i å være investert i indeksfond i Amerika, Europa og Asia. Se etter fond med lave kostnader og som er mer enn 5 år gamle (hvis mulig). Jeg velger selv å ha mest tyngde mot USA med en eksponering på under 30% mot teknologi i det gitte fondet. Norge Indeksen er ikke strengt tatt nødvendig, men utgjør maks 10% av porteføljen, noe som betyr at det ikke utgjør veldig mye forskjell hvordan den presterer.

62% av alle bilkjøp ble finansiert med hjelp av lån i 2021.

Mens mange kjøper bilen med egenandel, er det flere som fullfinansierer med lån. De som fullfinansierer skylder ofte mer penger en bilen er verdt.

En ny bil fullfinansiert med lån vil fra tidlig av vanligvis ha lavere gjensalgsverdi enn hva du skylder for bilen.

Dette betyr på den ene siden at et billån er vanskelig å komme seg ut av, og på den andre siden at det vil ta en del tid før du har mulighet til å selge bilen for å dekke hva du faktisk skylder for den.

Hvordan billån hindrer sparing

Hver eneste kostnad er et beløp man ikke har mulighet til å investere.

Og ironisk nok er kostnaden av renter på billån og verditap det største hinderet mellom den dyre bilen du har nå og den neste bilen du har lyst på.

“Betalinger på bilen du har nå er penger du ikke kan spare mot den neste bilen.”

– Krone Kongen

Et billån på 480.000 kroner over 3 år med 9,46% i effektiv rente vil det første året koste deg:

• 147.879 i avdrag
• 34.317 i renter
• 96.000 i verditap

Du betaler altså avdrag på 147.879 kroner på et objekt som koster deg 130.317 kroner i renter og verditap.

Dersom vi hadde sett på det første året isolert sett som en investering, kan vi regne avdrag opp mot negative renter og verditap, ville investeringene ha sunket 88,2%.
(Viktig å bemerke at verditapet er regnet ut fra hele bilens startverdi på 480.000 kroner, selv om det her bare har blitt betalt et av tre år)

Grafen nedenfor viser hvordan bilens verditap er større enn betalingene på et 5-års lån, men ikke på et 3-års lån.

Det vil si at med et 5-års lån vil du skylde mer enn bilen er verdt de første to årene.

Ser vi på et 7-års lån tar det nesten 4 år før du får “hodet over vannet”.

Dette er en svak økonomisk posisjon.

Verditapet er tilsynelatende verst det første året på en ny bil.

Men verditapet på 20 prosent første året, 14 prosent andre året og 13 prosent tredje året tilsvarer et verditap på 40% fra den opprinnelige kjøpesummen etter tre år.

Dette kombinert med rentebetalinger utgjør et tap på omtrent 53,5%, nokså tilsvarende å holde aksjer gjennom finanskrisen i 2008.

Når dette er sagt, lider omtrent alle biler av verditap. Poenget her er å holde verditapet til et minimum, og at du aldri ønsker å skylde mer enn bilen er verdt.

Hva slags bil burde du kjøpe?

For å svare på dette må vi adressere alle kostnader knyttet til biler:

• Kjøpspris
• Verditap
• Forsikring
• Verksted
• Drivstoff
• Bompenger

Kjøpspris, Verditap og Forsikring

Kjøpspris er ofte en god indikator på Verditap og Forsikring. Forutsatt at alle biler hadde tapt 10% i året ville en bil som kostet 400.000 kroner tapt mye mer verdi enn en som kostet 100.000 kroner (40.000 vs 10.000).

Billigere biler er ikke bare billigere å forsikre siden det koster mindre å skaffe en tilsvarende bil. De er ofte også billigere å forsikre fordi verdien på bilen noen ganger er så lav at det ikke gir mening å ha en helkasko.

Kjøpet av en eldre bil sparer deg penger der og da, ser et mindre verditap og er også billigere å forsikre.

Verksted

Kostnaden på verksted styres i all hovedsak av prisene på delene.

Mer lukseriøse biler med adaptiv luftfjæring koster mer å fikse enn biler med spiralfjæring.

Det er vel etablert at verkstedkostnadene på elektriske biler er noe lavere enn alternativene, gitt færre bevegelige deler.

En annen faktor som må tas i betraktning er garantier:

Nye biler og bruktbiler kjøpt hos forhandler kommer med garantier. Som oftest kommer nye biler med “nybilgaranti” som varer fem år og “bruktbilgaranti” som varer et år (fra kjøpsdato).

Mye av det verditapet som er betraktelig større på nyere biler, kan utjevnes med at det meste av verkstedkostnader er dekket under garanti.

Potensielt sett kan du gå tre år uten verkstedkostnader om du kjøper en to år gammel bil.

Unntaket er slitasjedeler som dekk og bremser, hvor dekk gjerne må skiftes sesongvis uavhengig av slitasje. Bremser vil generelt sett utsettes for mindre slitasje på elektriske biler (med regenerativ bremsing), noe som gjør dem billigere på slitasjedeler også.

Men mindre bruk av bremser utsetter bremsene noe mer for rust, og ekstra vekt på elbiler kan også slite ned dekk litt raskere.

Kjøp av elektrisk bil vil være lurere enn diesel/bensin, og nyere biler som er dyrere i form av kjøpspris, verditap og forsikring, har på motsatt side få eller ingen verkstedkostnader om de er dekket av nybilgarantien.

Drivstoff

Dersom vi sammenligner to biler som kjører 12.000 kilometer årlig, vil en dieselbil grovt sett koste 5.000 kroner mer enn en elektrisk bil, som eksklusivt lader på hurtigladere.

I det samme eksemplet vil en elbil som ekslusivt lades hjemme spare deg rundt 11.700 kroner i året.

Dette tar ikke i betraktning de 10.000-15.000 kronene som montering av hjemmelader vil koste deg.

Elektriske biler koster deg i dette eksemplet mer det første året på grunn av kostnaden av hjemmelader, men vil ha betalt for seg selv det andre året.

Bompenger

Elbiler koster halvparten av bensin- og dieselbiler i bompenger.

Dette er trolig ikke den avgjørende kostnaden i din vurdering, men er verdt å ha i bakhodet. Alle som kjører gjennom bomstasjoner, kan spare litt penger på å kjøre elektrisk.

Så hva slags bil burde du kjøpe?

Kjøp en bil du kan finansiere på egenhånd, ikke noe nyere enn to år. Helst en elektrisk bil som generelt sett har få feil ved seg. Bilen burde ikke være større enn ditt dagligdagse behov, gitt dens ofte høyere pris og høyere forbruk grunnet mer vekt.

Kombinasjonen av billig strøm, mindre bompenger og lavere kostnader på reparasjoner betyr at elektriske biler er mest fornuftig om du har råd til en nyere bil.

Fordelen med å kjøpe en bil med garanti er at du har forutsigbarhet:

Min forrige bil kostet meg 35.000 kroner på verksted det siste halvåret før jeg solgte den.

Alternativet er betraktelig eldre, billigere biler, som til tross for høyere kostnader har veldig lavt verditap. Alt vil være avhengig av hvor mye penger du har.

Og ettersom billån er noe du burde styre unna, vil hva enn du har av midler i det du trenger bil, være styrende for hva du velger.

Hvorfor er dette så viktig?

Enhver krone på en ting, er en krone som kunne blitt brukt på en annen.

Hvordan vi bruker penger er en stemme på hva slags person vi ønsker å være og hva slags fremtid vi ønsker oss. Penger brukt på noe som taper deg penger er en stemme på en dårligere økonomisk fremtid og penger brukt på noe som gir deg penger er en stemme på en bedre økonomisk fremtid.

Jeg prøver ikke å si at alt som ikke er økonomiske investeringer er dårlig pengebruk.

Poenget er at vanene våre og de daglige valgene våre styrer fremtiden vår.

Et langt liv med dårlige økonomiske avgjørelser gir deg en fremtid med dårlig økonomi.

Et langt liv med gode økonomiske avgjørelser gir deg en fremtid med god økonomi.

Innenfor økonomi belyser vi ofte snøball-effekten. Snøballen ruller og blir større og større. Men er snøen du akkumulerer egenkapital eller gjeld?

Du må ta et bevisst valg, og selv ta kontroll over hvor du er på vei. En krone kan ikke brukes to ganger, så bruk den fornuftig.

Instant Gratification er hinderet

Billån og forbrukslån er de to beste eksemplene på “jeg vil ha det nå-mentaliteten”.

Det er som å selge nyren sin for å få råd til noe. Men i stedenfor å ofre nyren din, så ofrer du fremtiden for nåtiden.

Selvfølgelig er det ikke svart-hvitt. Men gjeld er det største hinderet for en lys økonomisk fremtid.

Gjeld er å sette investeringer på vent, og hindrer deg å bygge velstand.

Gjeld er å gjøre andre rike fremfor deg selv.

Prisen av gjeld er ikke bare mindre penger i investeringer:

• Det betyr dårligere, færre eller ingen reiser.
• Det betyr mindre generøsitet rettet mot de du er glad i.
• Det betyr dårligere bosituasjon, og ironisk nok dårligere biler (i det lange løpet).

Velstand er alt det du ikke kjøper!

Målet mitt er ikke at du skal kjøpe den billigste bilen som finnes. Jeg vil du skal finne en bil som tilfredsstiller behovet ditt her og nå, men ikke på bekostning av fremtiden din.

Det finnes tre måter du kan bruke penger på:

1. Bruke: Utgifter som regninger, reiser, morro osv.
2. Spare: Penger satt til side for senere bruk, enten på en sparekonto eller investert (bolig, aksjer, osv.)
3. Gi: Spandering, donering, gaver, osv.

Du kan teknisk sett også brenne penger, som min bror så elegant påpekte i en samtale.

Det er “lett” å bruke og spandere, men ofte vanskelig å spare.

Grunnen er at både det å bruke og gi penger gir umiddelbar tilfredstillelse. Sparing, derimot, kan ta mange år før det begynner å bli spennende.

“Det haster jo ikke. Vi har jo god tid til sparing før vi blir pensjonister.“

– Ola Nordmann

Denne tankegangen er forståelig, men tar ikke i betraktning en av den viktigste faktoren for sparing: Tid.

Investeringer dobler seg hvert syvende år

Gitt en 10% årlig avkastning, tar det 7,2 år for en gitt investering å doble seg.

Dette er basert på den matematiske formelen kjent som “Rule of 72”:

Enkelt forklart: 72 delt på forventet årlig avkastning = antall år før investeringen dobles.

Gitt en 10% avkastning får vi da 72/10 = 7,2 år før dobling.

Mange tror det tar 10 år å få 100% avkastning med en 10% årlig “rente”, ettersom 10% * 10 = 100%.

Men, renters rente effekten aksellererer denne prosessen.

Renter er penger du får eller betaler for a ha penger investert eller ha lån. Renters rente er avkastningen på pengene du tidligere har fått i avkasnting.

Renters rente er som en rullende snøball som blir eksponensielt større og større.

Det kan virke i mot deg dersom du har gjeld og for deg dersom du har penger spart i diverse investeringer.

Renters rente gjør at tid er den største faktoren i hvor mye penger du får spart opp over en lengre periode.

The rule of 72 betyr dessuten at du firedobler pengen hvert 14,4 år, og åttedobler hvert 21,6 år.

Renter vs avkastning

Mens sparekontoer ofte gir renteavkastning på en gitt prosent, har aksjefond en svingende avkastning som teknisk sett ikke er “renter”.

Mens banken gir deg renter for å ha pengene dine i sparekonto, vil aksjefond ikke være “penger” du har, men en “eierandel” i flere selskaper.

Avkastningen er økningen i verdien på eierandelene dine i disse selskapene.

Noen aksjeselskap betaler også “utbytte”: de utbetaler overskuddet til aksjonærene.

Typiske selskaper som betaler utbytte er veletablerte selskaper som har vært virksomme lenge, og som er lønnsomme.

For eksempel: Coca-Cola og Apple.

Dette er nokså likt på hvordan noen banker betaler utbytte til sine kunder.

Investering i gode fond har historisk gitt en gjennomsnittlig avkastning på rundt 10% i året. Men det er likevel år og perioder hvor markedet ser nedgang og investeringene dine taper verdi.

Mellom 2007 og 2009 falt S&P 500 og Dow Jones (to store fond i USA) over 50%.

Når dette er sagt ligger tryggheten i at langsiktig investering alltid har vist seg å være lønnsomt over en 20 års periode. Når markedet kræsjet mellom 2007 og 2009, tok det frem til 2013 før markedet var oppe igjen på samme nivå.

Dette beviser på den ene siden at markedet kan se nedgang, men demonstrerer også hvor raskt markedet kan ta seg opp.

Det tok fire år fra bunnen til å hente inn de 57 prosentene. Noe som igjen er mer enn en dobling. 130% økning på fire år.

I denne grafen har jeg markert omtrent det punktet hvor S&P 500 hadde tangert hvor høy den var i 2007.

Men etter selv et 50% fall i verdi så vi S&P 500 ta seg opp til nye høyder kun noen få år senere.

Her ser du samme graf, zoomet ut:

Denne grafen demonstrerer hvordan de ekstreme fallene ikke er så store i den helhetlige konteksten. Og videre at volatilitet og risiko ikke er synonymt.

Risikoen er der for korttidsinvestering, men desto lengre du investerer, desto mindre risiko.

Jo lengre tidsramme du gir investeringen din, jo mindre sårbar er du for midlertidige “korreksjoner”.

Invester regelmessig

Regelmessig investering er et tegn på selvdisiplin og økonomisk modenhet.

Det er også den beste strategien for å kontre svingningene i markedet.

Vi vet aldri helt hva markedet skal gjøre. Vi spekulerer.

Enhver investor er en unik person med unike overbevisninger, og handler deretter. Noen tar ut pengene når en politisk leder de frykter sitter ved makten, og andre gjør ikke.

Men hvem har rett?

Markedet har gått opp uavhening av hvem som styrer, jevnt over, de siste hundre årene.

Gitt at dette fortsetter, tenker jeg slik:

Investeringer gjort når markedet går opp, gir deg umiddelbar avkastning. Investering gjort når markedet går ned gir deg fremtidig avkastning.

La oss ta en praktisk eksempel:

La oss si at markedet går kraftig ned som i eksemplet fra mellom 2008 til 2013

2008-2012

I dette eksemplet forutsetter vi 100.000 kroner investert i begynnelsen av hvert år.

I starten av 2012 har du 536.095 etter å ha investert 500.000 som nesten ble halvert det første året. Dette som et resultat av at du kjøpte når markedet var på vei ned, fordi du forventet at det skulle gå opp.

Dersom du hadde invester regelmessig i denne perioden ville du vært i pluss etter tre år.

Derimot ville det som nevnt tatt deg nesten 5 år dersom du ikke investerte noe etter kræsjet.

Mens det å investere regelmessig er en måte å redusere risiko på, er diversifisering en annen.

Diversifisering reduserer risiko

Investering i fond, generelt sett, gir deg en diversifisert portefølje, i motsetning til enkeltaksjer.

S&P 500 som tidligere nevnt er et fond du kan investere i som er eksponert mot de største 500 selskapene i USA.

Med andre ord, hvis du kjøper S&P 500, kjøper du “litt” av alle de 500 største selskapene i USA.

Merk deg at de største selskapene i dette fondet et teknologi-giganter som for eksempel Apple, Nvidia og Tesla.

Dette betyr at svingningene til disse selskapene utgjør de største svingningene for fondet totalt sett. Men selskapene innenfor andre og mindre sektorer er med på å dempe svingningene.

Et annet alternativ kan være en portefølje som balanserer mellom høyrisiko-aksjer og rentefond. I slike fond vil rentefond ha en forutsigbar og jevn avkastning som demper nedgangen i dårlige perioder, men holder deg igjen i vekstperioder.

Diversifisering demper med andre ord “volatilitet”, som ofte assosieres med risiko.

Sparekonto vs aksjefond

Ettersom det er renter/avkastning som er motoren i langsiktig sparing vil forventet avkastning være helt essensielt i vurderingen av hva du burde velge.

Dersom du har penger på sparekonto burde du undersøke hvor mye du har og rentene du får for å ha pengene der.

Merk deg at noen banker kan være misvisende med rentene sine. Eksempelvis at du får 4,5% rente, men om du leser grundig så ser du at rentene ligger på 1% dersom innskuddet ligger på under 500.000 kroner.

Det vil være lurt å ha en høyrentekonto til sparing av penger. Men utover noen måneders utgifter for å dekke eventuelle kriser som jobbtap, uforutsette regninger, eller sykdom, vil ofte aksjefond være smartere.

Det handler om å finne en balanse mellom forventet avkastning (aksjefond) og økonomisk trygghet (sparekonto).

La oss si at du putter 100.000 kroner inn på en sparekonto med en generøs rente på 5% i 10 år. Etter disse 10 årene er passert, har du 164.000 kroner.

La oss nå forutsette de 10 årene med en avkastning på 10% i S&P 500. Hele 270.000 kroner.

Etter 10 år gir sparing på høyrentekonto 64% avkastning, mens S&P 500 gir 170%.

De ekstra prosentene du får årlig i aksjemarkedet utgjør en eksponensielt større forskjell over tid.

Kort Oppsummering:

• Tidligere er bedre. En person som sparer fra 20 år til pensjonsalder vil generelt sett ha dobbelt så mye som en som sparer fra 27 år, gitt de samme bidragene.
  
• Pengene dine genererer renter, disse rentene genererer enda mer renter. Dette kalles “renters rente effekten”.
  
• Aksjefond er mer volatile, men gir høyere avkastning over en lengre tidshorisont.
  
• Velg diversifiserte fond, fremfor fond innenfor én sektor eller enkeltaksjer. Dette minimerer risiko.
  
• Invester regelmessig for å kontre svingningene i markedet. Invester når markedet går opp og invester når markedet går ned. Dette gjør svingningene på investeringene mindre volatile.
  
• Ha gjerne en buffer på høyrentekonto, men ikke bruk en slik konto for langsiktig sparing.

“The less debt you carry, the happier you’ll be.”

Arthur C. Brookes

Når det kommer til økonomi, tenker vi ofte i matematiske termer. Hva lønner seg økonomisk i lengden?

Når vi sammenligner nedbetaling av gjeld med sparing i fond og høyrentekontoer, har vi en lei tendens til å sammenligne prosenter fremfor å prioritere de psykologiske aspektene.

Som nevnt innledningsvis er det i følge lykkeforsker Arthur C. Brookes en klar sammenheng mellom gjeld og lykke:

Mer gjeld betyr mindre lykke.

Utfordringen er at sparing/investering ofte er best, rent matematisk. For eksemepel, vil en avkastning på 10% i indeksfond gi mer mening enn å betale ned et lån med 6% rente.

Men, det er ikke alltid det matematiske som bør bestemme hva du gjør.

Noen ganger bør du vektlegge det psykologiske tyngre enn det matematiske.

Gjeld gjør deg ulykkelig

Gjeld er en enorm byrde som gjør deg ulykkelig.

Arthur C. Brookes sier at boliglån er den eneste typen gjeld som ikke gjør deg miserabel. Årsaken er trolig at boliglån er mer gunstige. Både fordi rentene er lave, men også fordi boligen øker i verdi.

Studielån på motsatt side ligger på 6,5% rente (nokså likt boliglånsrenten) i USA og er en mye tyngre psykologisk byrde. Årsaken til dette er fordi du har den hengende over deg lenge, enten du vil det eller ikke.

Til forskjell fra boliglån kan et eventuelt salg av bolig hjelpe deg å kvitte deg med lånet. Bolig eller deler av boligen kan også leies ut for å dekke denne kostnaden helt eller delvis. Mens studielån ikke har denne fleksibiliteten.

Du kan selge bolig, og gå fra gjeld til å være i pluss mens du heller velger å leie. Mens med studielån har du ikke denne fleksibiliteten.

Gjeld er en psykologisk byrde fordi:

• Vi skylder noen
• Vi betaler renter
• Vi bærer risiko
• Vi har mindre penger til andre økonomiske mål

Fordi gjeld er psykologisk tyngende kan det medføre intens nedbetaling (fordi vi ikke har lyst å betale mer renter enn vi må).

Dette kan bety at vi lever veldig nøkternt i perioder vi betaler ned gjeld. Noe som kunne vært unngått ved å ikke ta opp forskjellige typer lån.

Gjeld går enten litt ut over deg i lang tid, eller går veldig ut over deg i kort tid, avhengig av hvor fort du velger å betale ned.

Billån er det beste lånet du kan ta dersom målet er å bli ulykkelig.
Dette fordi mye av hva du betaler på lånet er renter. Og fordi objektet du betaler for synker drastisk i verdi.

Det er ikke uvanlig at folk som selger bilen sin ikke får nok penger til å dekke hva de skylder for den.

Dette betyr at bilen for mange er en økonomisk lenke som stjeler friheten, til forskjell fra bolig som kan selges med gevinst.

Hvordan Betale Gjeld

Det som er interessant er at den raskeste måten å betale ned gjeld på, ikke er den som “matematisk” er best.

I denne artikkelen vil jeg sammenligne to måter å angripe gjelda di på.

• Debt Avalanche: matematisk best.
  
• Debt Snowball: psykologisk best.
  

La oss gå gjennom konkrete eksempler for å sammenligne den psykologiske og den matematiske måten å betale ned gjeld på.

Debt Avalanche: Matematisk Best

Debt Avalanche metoden går ut på å sortere alle lånene dine ut fra rentesats, og angripe det dyreste lånet først.

Hver måned betaler man minstebeløpet på alle lånene, og betaler alt man har til overs på det dyreste lånet.

La oss se på et konkret eksempel, og hvordan “Debt Avalanche” metoden ville sett ut i praksis:

Debt Avalanche metoden sier at gjelden bør bli betalt i følgende rekkefølge:

1. Kredittkort: 25% rente på 10.000,-
2. Bil: 10% rente på 200.000,-
3. Studie: 5% rente på 100.000,-

Vi betaler med andre ord gjelden med høyest rente først, uavhengig av beløpet.

Dette gir matematisk mening, ettersom totalbeløpet blir lavest mulig.

Du betaler høyrente-lån først, og kvitter deg derfor med de største utgiftene så fort som mulig. Dette firgjør penger til å angripe det nest dyreste lånet med mer penger, ettersom utgiftene som før gikk til det dyreste lånet kan konsentreres på det nest dyreste.

Svakheten til Debt Avalanche metoden er at den ikke tar hensyn til de faktiske summene på lånene, noe som teoretisk sett betyr at vi i dette tilfellet betaler bil før studielån. Altså det største lånet på 200.000 kroner før det på 100.000 kroner.

Problemet med dette er at det tar en evighet å fullføre betalingen på billånet i forhold til studielånet, selv om rentene er noe høyere. Og forutsatt at små følelsesmessige seire bringer med seg ytterligere motivasjon til å betale mer og raskere, vil et lån som tar lengre tid å betale ha større sjans for å være demotiverende og få deg ut av flyten.

Debt Snowball: Psykologisk Best

Debt Snowball metoden prioriterer psykologi og emosjonelle seire fremfor matematikk.

Vi sorterer lånene fra minst til størst (laveste lån til høyeste lån), uavhengig av rentesats.

Hver måned betaler man minstebeløpet på alle lånene, og betaler alt man har til overs på det minste lånet.

La oss se på et konkret eksempel, og hvordan “Debt Snowball” metoden ville sett ut i praksis:

Debt Slowball metoden sier at gjelden bør bli betalt i følgende rekkefølge:

1. Kredittkort: 25% rente på 10.000,-
2. Studie: 5% rente på 100.000,-
3. Bil: 10% rente på 200.000,-

Vi betaler med andre ord gjelden med lavest beløp først, uavhengig av renta.

Debt Snowball metoden gir deg mentale seire, og er mer motiverende.

Ved å minke antall lån så fort som mulig, vil du fortere “se lyset”. Dette håpet gjør at det er større sjans for at du faktisk gjennomfører.

La oss sammenlikne:

• Hva går fortest?
  Hvis du betaler ned høyrente lån først, får du fortere ned utgiftene dine, som frigjør mer penger til nedbetaling av andre lån. Derfor er Avalanche “raskere” enn Snowball.
  
• Hva er enklest å gjennomføre?
  Snowball, fordi den gir tidlig motivasjon. Motivasjon er en essensiell komponent for rask nedbetaling av gjeld slik som det er med alt annet.
  
• Hva er mest motiverende?
  Snowball, fordi de tidlige seierne av å se lån forsvinne virker som bensin på bålet. De andre lånene brenner kraftigere og raskere som konsekvens.
  
• Hva funker best?
  Snowball, til tross for at det gir matematisk mindre mening. Årsaken er at økonomi og nedbetaling av gjeld har mer å gjøre med adferd enn matematikk. Nettopp fordi det er mer motiverende får det deg til å jobbe desto hardere med å komme deg ut av gjeld.
  
  Gjennomføringskraft er den viktigste faktoren i nedbetaling av gjeld. Motivasjon gir gjennomføringskraft. Avalanche metoden gjør at du ser mindre fremgang til tross for at den matematisk sett gir mer. Dette fordi du har samme antall lån mye lengre. Det føles ikke like mye som fremgang.
  
• Hva bør du gjøre?
  • Dersom du er et ekstremt disiplinert menneske som ikke vippes av pinnen så lett, så er avalanche-metoden for deg.
    
  • Dersom du synes det tar for lang tid å komme seg ut av gjeld og du sliter med å vise nok selvdisiplin når det kommer til å faktisk betale ned gjelda fort. Da er snowball-metoden for deg.

Konklusjon

Generelt vil jeg anbefale Debt Snowball, men det finnes selvfølgelig noen unntak til regelen. Og det du har lest til nå burde heller anses som en pekepinn enn en lov gitt fra Gud.

“Thou shalt pay off the smallest debt first” er ikke det ellevte budet. Og det finnes ganger du burde prioritere annerledes ved nedbetaling.

Tenk deg at du for eksempel har 700.000 kroner i kredittkortgjeld og 800.000 kroner i billån:

I denne situasjonen er forskjellene i rentekostnader så drastiske og summene rentene genererer skyhøye. Kredittkortgjeld på 25 prosent vil generere utgifter på 175.000 kroner på et år. Mens et billån på 800.000 vil generere 80.000 kroner.

Elefanten i rommet er selvfølgelig bilen du har lånt for 800.000 kroner.

Det eneste som gir mening i nedbetaling av denne gjelden er å selge bilen for hva enn du kan få for den. Kjøpe en drittbil og bruke alle andre pengene på å betale så mye du kan ned på kredittkortgjelden.

Poenget er at i tilefeller hvor størreslen på to store lån er relativt like, f eks 700.000 vs 800.000, bør du priotere etter renta.

Etter du har betalt ned gjelda di, er det tid for sparing og investering. Les dinne artiklen for å lære hvordan:

Sparing og investeringer

I følge Hallgeir Kvadsheim viste en undersøkelse fra 2022 at en million nordmenn ikke kunne dekke en utgift på 19.000 kroner.

Med høye renter og inflasjon byr neppe 2025 på bedre tider for norske lommebøker.

Med økonomiske tilstander som ikke fremmer personlig økonomisk vekst, er det vanskelig å få en stor og trygg buffer i økonomien til å dekke det uforutsette.

Med dette tatt i betraktning, er rommet for å slurve lik null.

Du må finne alt som tar penger ut av lommeboken din og enten kutte det ut eller kutte det ned.

Ting som må kuttes ut:

• Ubrukte streamingtjenester
• Take-away
• Vennen din “Oskar” som alltid spør om å “låne penger”

Streamingtjenester:

De fleste streamingtjenester trekker deg en gang i måneden og er koblet opp til kortet ditt. En rask sjekk på alle trekk gjort med kortene dine de siste 30 dagene vil kunne hjelpe deg å identifisere hva du betaler for, som du ikke bruker.

Få kontroll over alle månedlige trekk og avslutt det du kan.

Take-away:

Å lage middag til flere blir gradvis billigere pr hode, mens prisen på takeaway defineres av antall retter som skal til for å mette alle. En rett til en person (ofte på 200-300 kroner), kan ofte være dyrere enn middag laget hjemme til fire.

Kombinert med levering, blir dette enda verre.

Det å spise på restaurant derimot, selv om det fortsatt er dyrt, bringer deg hvertfall inn i en annet atmosfære hvor du kan oppleve hyggelig service og dele opplevelser med venner og familie.

Å spise på restaurant, er like mye å betale for en opplevelse som det er å betale for mat. Det samme kan ikke sies om take-away.

Snyltere:

Hvis økonomien allerede er stram, er det på ingen måte du som skal redde kompisen din eller “kusina til din tremenning” når de er i ei økonomisk knipe.

Ta på din egen luftmaske før du hjelper andre med å få den på.

Oppsumert må du kutte følgende:

1. Ubrukte streamingtjenester
2. Take-away
3. Snyltere

Dette alene kan tilsvare tusenvis av kroner i måneden.

Ting som kan kuttes ned

Under ser du utgifter du kan endre i dag med lite innsats:

• Strømavtale
• Mobilabonnement
• Internett
• Pils du spanderer på “vennen” din “Oskar”

Finn bedre avtaler:

Bytt.no har lister over de beste avtalene for blandt annet strøm, mobil og internett.

Gå inn på bytt.no og finn bedre avtaler enn du har i dag. “Lojalitet” lønner seg sjeldent, så bytt ofte og nådeløst.

“Slipper” er en app som hjelper deg å alltid ha billigste strømavtale, mens “Drivstoffappen” gir deg oversikt over prisene på drivstoff uten at du trenger å bruke drivstoff på å dra bort å sjekke.

Last ned Slipper for å enkelt bytte til de billigste strømavtalene. Sist jeg byttet i appen tok det under ett minutt og var enkelt og intuitivt.

Last ned drivstoffappen for å få varsler når drivstoff er billig. Jeg fyller alltid under 21kr, (nesten) uavhengig av hvor full tanken er.

Poenget er ikke å gå på kompromiss på noe som helst vis, men mer å få et bilde over alle alternativene dine, og velge det som passer deg best med tanke på kundetilfredshet og pris.

Spandering:

Selv om det å gi er en viktig ting både for deg selv og de rundt deg, så er det destruktivt dersom det går ut over din egen evne til å betale utgifter.

Du kan kun spandere når du vet at du har penger til overs etter utgifter, sparing/investering og forbruk er tatt i betraktning.

Dessuten kan du gi mer i lengden og du først tar hånd om din egen økonomi.

Tjen penger på bonusavtaler:

Du kan spare eller tjene penger (bonus) ved bruk av appene Rema, Coop, og Trumf når du handler dagligvarer, og tjene penger på drivstoff med Coop og Trumf.

Hvor mye du kan spare avhenger av flere faktorer. Du kan lese mer om Trumf, Coopay og Rema her

Tjen mer penger

En ekstra vakt i uka kan være forskjellen på å gå i null og å sitte igjen med flere tusen kroner i måneden.

Mer penger til overs betyr ikke bare mer sjelero: Det betyr også at du har muligheten til å kjøpe ting “billigst mulig”.

“Billigst mulig” handler om det som lønner seg mest i det lange løpet. Det kan være å kjøpe toalettpapir i så stor kvantitet at det holder de neste tre månedene. Ikke fordi du er en hamstrer, men fordi prisen pr meter er betraktelig lavere.

Dette er bare ett eksempel på noe du kan kjøpe “billigst mulig”.

Andre eksempler:

• Matvarer, for f eks sekker med ris og salt.
• Vaskemiddel i “økonomipakker”.
• Hygeneprodukter, som 1L flaska til Head & Shoulders.

Denne typen innkjøp (som går ut på å handle det som er billigst i lengden) er også gjeldende for dyrere kjøp:

En bedre økonomi gjør det mulig å investere i ting som varmepumpe og/eller vedovn som kan spare inn kostnaden på få år, ved kraftig reduserte strømutgifter.

Det jeg prøver å si, er at hvis du tjener mer penger, kan du også spare mer penger.

Hva burde du gjøre?

Dersom du føler du allerede jobber mer enn nok, vil ikke det å jobbe mer være aktuelt for deg. Det finnes selvfølgelig andre måter å tjene penger på enn timesbasert arbeid, men det er en artikkel for en annen gang.

Stegene du burde ta kort oppsummert:

• Slutte å betale for streamingtjenster du ikke bruker.
• Holde take-away til et minimum.
• Skaffe billigere avtaler (som ikke går på kompromiss på kvalitet) gjennom Slipper og bytt.no.
• Bruke bonusordninger som Trumf, Coopay og Rema som hjelper deg å spare penger.
• Kutte snyltere som “Oskar” ut av livet ditt.
• Kjøp “billigst mulig” med tanke på kvantitet (pris per liter eller kilo).

Dersom du har implementert alle stegene og fremdeles sliter økonomisk, har du ikke råd til den livsstilen du lever.

Da må det gjøres ytterligere kutt i de “store utgiftene”.

Kutt i de store utgiftene utgjør en større forskjell. Det er bolig og bil som utgjør de største kostnadene i Norge. Kutt i disse utgiftene kan spare deg tusenvis av kroner i måneden.

Spar mye penger på bolig og bil

SSB gjør analyser på hva nordmenn bruker pengene sine på.

De desidert største utgiftene er bolig, transport og mat:

Tilsammen bruker nordmenn 61,7% av pengene sine på “de tre store”.

Av disse er boligutgifter desidert størst – hele 35% av den gjennomsnittlige norske husholdningens forbruk.

Forbruket til bolig inkluderer å lån eller leie, strøm, oppvarming, kommunale avgifter, vedlikehold og andre boligtjenester.

Dersom du tjener 60.000 kroner betyr det at over 20.000 kroner går til bolig.

Lavinntektshusholdninger – altså husholdninger som tjener 60% eller mindre av medianinntekten – bruker hele 43 prosent av det de tjener på boligutgifter.

Kutt i boligrelatere utgifter har derfor den største potensielle besparelsen for økonomien din.

Transport kommer på andreplass, og utgjør i snitt 14,5% av nordmenns månedlige utgifter.

Dette inkluderer husoholdninger uten bil. Dette drar ned snittet, og betyr at bileiere sannsynligvis bruker enda mer.

Med andre ord utgjør bilkostnader den nest største muligheten for besparelser.

Min Audi Q3 koster meg 4.300 kroner i måneden gitt en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.000 kilometer i året.

Dette er bare et estimat. Husk at utgiftene på dekk, service, bompenger, drivstoff og forsikring kan variere. Med økt kjørelengde vil trolig alle nevnte utgifter se en økning.

Mens kjøring utgjør mye av utgiftene på bil, er de største faktorene til at bil er dyrt at folk kjøper for mye bil og låner penger til det.

Omtrent 7 av 10 nordmenn finansierer bilkjøpet med lån.

Notat:
I følge Schibsted sin "Bilundersøkelse" fra 2024 ville 21% av de potensielle kjøperne av nybil gått for leasing eller bilabonnement. 76% ville kjøpt kontant eller med lån.

I følge "Bilkjøpsundersøkelsen til finn.no fra 2021 var det 62% av de som kjøpte bil, som kjøpte med lån.

Dersom vi forutsetter at 62% av de som ville kjøpt kontant finansierer med lån, ville det i undersøkelsen fra 2024 utgjort 47%. Dette kombinert med 21% ville utgjort 68% av alle bilkjøp.

Gitt at dette stemmer vil nesten 7 av 10 nordmenn enten låne bil eller låne til bil. 

Finn oppgir i sin “Billånstracker fra 2024” at 61 prosent av kjøpere ser for seg å handle bil fra 300.000 kroner og oppover.

Dersom du kjøper en dyr bil med lån, og kombinerer kostnadene av lånet med verditapet, så vil dette på toppen av øvrige kostnader på bil kunne gjøre denne utgiftsposten veldig høy.

Dersom jeg i mitt eksempel forutsetter verditap og et lån på 100.000 kroner med 10% i effektiv rente over tre år, vil kostnaden på bilen min hoppe fra 4.300 kroner til 6.278 kroner i måneden.

Det er med andre ord mye penger å spare på å kjøpe “mindre” bil.

Hva må du gjøre?

Hvorvidt du eier eller leier bolig er definerende for hva du kan og burde gjøre. Og kombinasjonen av bosituasjon og bilsituasjon (gitt at du har bil) vil også påvirke i hvilken rekkefølge du bør handle.

For deg som eier bolig:

Som eier av bolig kan en ny takst gi deg høyere egenandel og dermed lavere belåningsdgrad. Økning i boligverdi er i teorien også økning i egenkapital.

PS: Takst medfører en ekstrakostnad, men vil ofte lønne seg i det lange løpet

Ettersom renten du får reflekterer risiko, så vil et boliglån med pant i boligen din være mindre risikabelt for banken desto høyere dens verdi er i forhold til hva du skylder dem.

I tillegg til å kunne få lavere månedskostnader som konsekvens av lavere renter, kan også avdragene minkes ved at du forlenger låneperioden.

En forlengelse i løpetiden på lånet vil totalt sett koste deg mer – både i form av av et gebyr for endring i avtalen og høyere totale rentekostnader – men på motsatt side kunne frigjøre penger til andre ting.

Så dersom du har 20 år igjen, kan du for eksempel refinansiere lånet og inngå en 30 års betalingsperiode.

Refinansiering kan gi deg lavere månedlige kostnader.

Merk deg at det fortsatt er mulig med ekstra innbetalinger på lånet. Så en forlengelse hindrer deg ikke fra å betale ut lånet tidligere. Det binder bare opp mindre av pengene dine som gir deg mer frihet over pengene dine.

Ny takst og refinansiering er lurt å ordne samtidig fordi de påvirker hverandre.

Ny og bedre takst kan gi deg bedre lånevilkår når du refinansierer.

For deg som leier bolig:

Leie er mye mer rett frem. Kostnaden av å bo er definert av leiepris og hvor energieffektiv boligen er. Med dette tatt i betraktning burde du:

1. Finn en plass med billigere månedsleie (evt lavere depositum for å frigjøre litt penger).
2. Finn en plass som er godt isolert mot kulden.
3. Finn en plass som har vedovn eller varmepumpe.

Om du har en rimelig plass som er godt isolert og har rimelige oppvarmingsmuligheter, og økonomien fremdeles ikke går rundt, burde du enten flytte i et kollektiv eller hjem til familien mens du får orden på økonomien.

For deg som eier bil:

For deg som har cashet ut bilen i sin helhet, vil det åpenbare alternativet være å selge bilen for å kjøpe en billigere en.

Dette er bare nødvendig om økonomien er stram.

Med billigere mener jeg:

• Lavere kjøpspris
• Lavere kostnader
• Lavere verditap

Verditap påvirker ikke hverdagsøkonomien før et eventuelt salg, og er irrelevant for de månedlige kostnadene. Likevel burde det tas i betrakning, men som den minst betydelige prioriteten av de tre når du velger bil.

Følgende råd gjelder også deg med billån:

P.S. Har du lån på bilen, har du ikke råd til bilen!

Det som gjør billån litt innviklet er at lånet på bilen noen ganger et høyere enn verdien på bilen. Dette er spesielt vanlig med lån som har lang løpetid og som er finansiert uten egenandel. Å være i en sånn situasjon kaller vi “å være under vann, økonomisk”.

Dersom dette er din situasjon, vil også rådet om å flytte hjem til familien være gjeldende. Du kan ikke kvitte deg med gjeld, om du ikke har pengene til å betale den.

Bo hjemme helt til du har betalt så mye på lånet at salget på bilen dekker det du skylder på den.

For deg som leaser bil:

Første bud: aldri inngå en leasingavtle.

Andre bud: hvis du først har inngått i en leasingavtale, blir ferdig og husk første bud.

Jeg er redd for at det ikke er så mye annet du kan gjøre annet enn å fullføre leasingperioden og aldri inngå en leasingavtale igjen.

Konklusjon:

Nå har du non pekepinner på hva du kan gjøre med både de små og store utgiftene. I tillegg har jeg nevnt ekstra arbeid som en mulighet.

Nå finnes det jo mange som ikke har bil, og vanligvis bruker mindre på transport enn gjennomsnittet av den grunn.

Bolig er og forblir for de fleste husstander den største utgiften, og her vil ofte en reduksjon i pris utgjøre en mye større andel av dine totale sparte utgifter.

Redusering i bilutgifter for de som har bil, vil gjøres ved å kvitte seg med lån og kjøpe en bil som man faktisk har råd til. Videre vil kostnaden av å kjøre bilen være viktig å ta en betraktning. Sist og minst viktig er å ta verditap inn i regnestykket.

Nyere biler ser generelt sett litt høyere verditap i prosent. Noe som utgjør veldig mye mer penger, gitt at nye biler koster mye mer enn brukte biler.

Oppsummering:

1. Kutt ut unødvendige utgifter (Netflix, Take-away).
2. Kutt ned på utgifter som har billigere alternativer (Strøm, mobilabonnement).
3. Tjen mer penger (mer inntekter og mindre utgifter utgjør mer margin).
4. Finne billigere bolig og/eller bil.

For ytterligere lesing om pengesparing, for å springbretts økonomien din:

Hvordan Spare Penger på Transport

Spar Penger på Drivstoff

Kjøp av bolig er mye mer normalt enn leie. Til enhver tid er det rundt 8 av 10 nordmenn som eier bolig. Det er selvfølgelig ikke enten eller: Det finnes også de som eier, men leier ut, og leier en annen plass selv.

Du er kanskje usikker på hva du selv skal velge.

Kanskje du har hørt at boligkjøp er en av de beste investeringen du kan gjøre?

Boligkjøp generelt sett kan ikke fremstilles som en “god” eller “dårlig” investering, ettersom det er veldig individuelt.

Både økonomi, disiplin og psykologi spiller en stor rolle i vurderingen i hva som er best av leie eller eie.

I denne artikkelen tar jeg for meg en rekke faktorer du bør tenke gjennom før du tar valget om du skal eie eller leie bolig.

Månedlig Kontantstrøm Ved Boligeie vs Leie

Rent økonomisk er det vanskelig å isolert sett svare på hva som er lurest. Men vi kan si noen generelle ting som kan være lurt å ha i bakhodet når du skal velge.

Et boliglån blir gradvis lurere, desto lengre tidshorisont vi vurderer det ut i fra.

Boliglånet består generelt sett av tre forskjellige betalinger:

• Avdrag er det beløpet du betaler, som går til å redusere den totale summen du skylder.
  
• Renter er summen du betaler til banken for å ha fått lånet. Renter kan være faste eller flytende.
  Fast betyr at renta er en konstant prosentandel av det gjenværende lånet mens flytende betyr at den skifter sammen med “styringsrenta”.
  Flytende rente er mest vanlig, og lønner seg oftest i lengden. Fordelen med fast rente er at det gir en forutsigbar betalingsplan.

• Gebyrer er tilleggskostnader som for eksempel etableringskostnad og det faste månedsgebyr du betaler. På mitt lån kalles dette “omkostninger” og koster meg 65 kroner i måenden.
  

Renter pluss gebyrer utgjør det vi kaller effektiv rente. Effektiv rente er altså den nominelle renta (prosenten) pluss alle gebyrer.

Breakdown av mitt lån i Mars 2025.

Det finnes to “typer” lån:

Annuitetslån: Hvor totalsummen er lik hver måned.

Serielån: Hvor avdragene er de samme men de månedlige kostnadene blir lavere over tid.

Etter fem år har du betalt 685.260 kroner med annuitetslån og 842.187 kroner med serielån.

Et serielån koster altså 156.927 kroner mer de første fem årene. Men reduserer lånet med ytterligere 182.567 kroner. (NOK 1.849.207 på annuitetslån og NOK 1.666.640 på serielån).

Årsaken til at boliglån blir gradvis lurere over tid er at rentebetalingen minker når lånet blir lavere. Det vil si at flere kroner kan gå til nedbetalingen av lånet (avdrag).

I tillegg til dette, kan leieprisene øke sammen med inflasjonen, i motsetning til lånet.

Følgende er et viktig poeng. La meg understreke det:

Gradvis lønnsøkning som følge av inflasjonen gjør at lånet over tid vil koste deg en mindre andel av inntekten din (Lønnen øker, lånet gjør ikke).
Ettersom leieprisene øker i takt med inflasjon, vil leiekostnaden mer eller mindre være en konstant andel av lønnen din.

De første årene du betaler, ser det riktignok nesten ikke ut som lånebeløpet blir mindre. Mens de siste årene ser du lånet drastisk forsvinne.
(annuitetslån og serielån varierer litt fra hverandre her)

Eksempelvis har jeg sett på mitt lån i 2025, 2040 og 2053. (Annuitetslån)

Legg merke til at selv om “total betaling” er lik hvert år, er “avdraget” mye større mot slutten av låneperioden og “Renter” lavere.

Siden “Renter” er en direkte utgift, betyr det at jeg kaster mindre og mindre penger ut av vinduet for hvert år som går.

Jeg betaler faktisk mer på selve lånet de 12 siste årene enn de 18 første.

Oppsummert er poenget at det å eie lønner seg mer og mer over tid på grunn av:

1. Rentenebelaingen minsker over tid (mindre penger ut av vinduet)
2. Total betalingen på lånet blir en mindre andel av lønnen din over tid (lønna øker, det gjør ikke lånet).
3. Generelt øker boligprisene over tid med omtrent 3% i året. Dette gjør opp for renteutgiftene (ved normale renter). Det hjelper ikke direkte på kontantstrømmen din, men på formuen din. Differansen mellom blogens verdi og lånet ditt regnes som egenkapital, og kan derfor benyttes i fremtidge lånesøknader. Med andre ord gir det deg fleksibilitet.

Disiplin

Det er ikke alltid like lett å sette penger til side. Men med et boliglån “tvinges” du til å bealte hver måned, uavhengig av disiplin og motivasjon. Avdraget på denne betalingen kan regnes som sparing.

Med andre ord, nedbetaling på bloiglån er en form for “tvungen sparing”, som sikrer at du forbedrer din økjonomiske situasjon over tid, uavhengig av disiplin.

For mange kan det være vanskelig å spare, spesielt i tider hvor vi ser priser øke drastisk og lønningsnivåene forbli relativt like.

Mens det tidligere kanskje føltes enkelt å putte noen tusenlapper til side, må mange nå skrape skikkelig etter noen hundrelapper.

For de som er i den knipa, men hver måned betaler boliglån, går det hver måned litt penger til nedbetalingen på et lån i et objekt som generelt sett øker i verdi.

Dette betyr at du gradvis skylder mindre for noe som du over tid kan selge for mer.

Selv om ikke dette er en verdig erstatning til ekstra penger på sparekonto og penger i fond (som er penger som lettere kan tas ut), så er dette likevel noe som må vektlegges i sammenligningen mellom eie og leie.

Psykologi

Den største ulempen med boliglån går på det psykologiske aspektet. Et boliglån forplikter deg i større grad enn å leie.

Boliglånet vil, dersom renten er flytende, kunne drastisk øke i henhold til “styringsrenten”.

Dette betyr at den månedlige kostnaden kan øke drastisk.

Selv om en bolig kan leies ut, så er forpliktelsen til å betjene lånet likevel din.

I kontrast kan du som leietaker si opp og flytte ut på relativt kort varsel uten særlig økonomiske forpliktelser. De som ikke har et boliglån hengende over seg kan flytte bort uten økonomiske bekymringer.

Boligeiere kan også velge å flytte, men kan havne i en situasjon hvor de har flere måneder uten leieinntekter, mens de selv må betjene lånet på boligen som står tom, mens de betaler leie der de bor.

Et konkret eksempel

Sentrumsveien 53 i Vennesla (bygda jeg bor i) ligger ute til salgs, den billigste leiligheten koster 3,9 millioner. Det leies også ut en leilighet i samme boligblokk. Denne ligger ute til 14.500 kroner i måneden.

Disse leilighetene er omtrent like store, og ligger i samme etasje, og i samme bygg.

Det vi ønsker å sammenligne er rentekostnadene ved å eie kontra leieprisen i den tilsvarende leiligheten.

De 3,9 millionene i lån fordelt på 30 år vil koste deg 21.900 kroner i måneden gitt en rente på 5,5 prosent. Av disse 21.900 går kun 4.300 til selve nedbetalingen. Dette øker, men det er gradvis. Med andre ord går 4.300 til “investering/avdrag” og 17.600 til “leie/utgifter”.

Faktisk er det ikke før det ellevte året av betaling på lånet, at rentene utgjør mindre enn 14.500 i måneden, som er leieprisen på den tilsvarende leiligheten.

Men, vi må også ta i betraktning av leieprisene øker over tid.

I 2024 til 2025 økte leieprisene med 2,3 prosent.

Gitt denne økningen, vil leia bli høyere enn rentebetalingene på boliglånet etter fem år.

Da vil den månedlige prisen ligge på 16.500 kroner, mens rentene vil utgjøre 16.200 kroner.

Men… som boligeier kommer det flere utgifter enn som leietaker.

Reparasjonskostnader, for eksempel, må også tas i betraktning.

Når det kommer fuktskader, mugg eller komfyren slutter å funke, så er dette en kostnad for eier, men ikke for leietaker.

Dette kan ofte være veldig høye utgifter.

Så hva burde du gjøre?

Du burde kjøpe bolig dersom du ser for deg å kunne bo der i mange år. 5 år er tiden det tar før rentekostnadene er lavere enn leieprisen. Likevel vil eie ha en del ekstra kostnader som leietakere slipper.

Dersom du kan tenke deg å bo en plass i 7 år eller mer, vil eie gi mer mening enn leie.

Dersom du kjøper noe større, med mulighet for utleiedel, vil eie gi enda mer mening.

Hva enn du tjener i leieinntekter kan tas inn i regnestykket og gjøre at eie er mer fornuftig enn leie helt fra starten eller fra veldig tidlig av.

Dersom du kan finne en veldig rimelig plass å leie, så kan det absolutt være en lurere ting å gjøre, spesielt på kort sikt. Dette kan også gi større handlingrom til å investere i for eksempel fond, som ofte kan gi enda bedre avkastning enn bolig.

Poenget her er ikke å fortelle hva som er best, men å få frem at du må regne på det, og se det utover en lengre tidshorisont før du vurderer hva du skal velge.

Oppsummert bør du ta følgende punkter i betrakning når du skal velge mellom å eie eller leie bolig:

• Eie er som oftest dyrere i starten.
• Eie binder deg i større grad.
• Dyrere kostnader ved å eie hindrer deg i andre sparings- og investeringsmuligheter. Spesielt i begynnelsen.
• Leieprisen følger inflasjonen, boliglånet gjør ikke.
• Boligprisvekst betyr at du “sparer” ved eie, uansett om du betaler mye eller lite på lånet. Boligverdien vil bli større og større i forhold til lånet.
• Eie tvinger deg også indirekte til å spare, noe som er bra for de som sliter med å sette penger til side.

Tall fra Evry viser at 1,4 millioner nordmenn har kredittkort, og i følge “Kredittkortinfo.no” lar 600.000 være å betale kredittkortregningene i sin helhet.

Kredittkort er sannsynligvis ikke for deg. Unntaket er om kortet gir fordeler på de tingene du uansett bruker penger på.

De gode kredittkortene gir bonus, rabatter og cashback. De dårlige kredittkortene tilbyr ikke disse tre nevnte fordelene. De reklamerer heller med null årsgebyr og reise- og avbestillingsforsikring.

Grunner til å frastå kredittkort:

Er de 0,5% du får i cashback hos Bank Norwegian verdt risikoen for de 24,4% du betaler i renter?

Poenget med dette retoriske spørsmålet er å understreke at den potensielle gevinsten av å bruke kredittkort er mye lavere enn den potensielle byrden den kan påføre.

Du bør ikke ha kredittkort:

• Dersom du er impulsiv.
• Dersom du til tider glemmer å betale på tiden.
• Dersom du ikke har penger satt til side til når det kniper.

Dersom du er impulsiv, så medfører det at du handler mer og dyrere fordi du kan betale tilbake senere.

Dersom du glemmer å betale på tiden, så er ikke kredittkort-utsendere nådige og forståelsesfulle. Det er i hovedsak de løpende rentene de tjener penger på.

Dersom du ikke har penger satt til side, hjelper det ikke at du husker å betale. Rentene løper helt til du får betalt, som i mange tilfeller kan være opp mot en måned.

Hvis du havner 20,000 NOK i gjeld med 20% i rente vokser denne til over 300.000 NOK på 15 år:

Gjelden dobler seg hvert fjerde år.

Grunner til å ha kredittkort:

At Bank Norwegian gir 0,5 prosent cashback er ikke uvesentlig. Det kan for den som bruker veldig mye penger, være en del å spare. Problemet er at kortet ikke er like bra som alternativene

Re:member Black er et eksempel på et kort som er veldig bra av flere grunner. Det faktum at det kun er cashback på få ting, gjør at du bruker kortet mer bevisst. Og når du først bruker kortet, så er besparelsene mye større.

Rabatt på for eksempel 8% på CDON, 2% på Komplett.no og 7% på hotels gjør at de få gangene du faktisk handler, kan det være hundrevis av kroner å spare.

For at 0,5% skal utgjøre 100 kroner, må du handle for 20.000 kroner.

Utover dette finnes mindre vesentlige fordeler som nevnt innledningsvis. For eksempel gebyrfritt uttak av penger i minibanker i utlandet og gratis reise- og avbestillingsforsikring. Null årsavgift gjør det også “ufarlig” å bestille et.

Du kan være lurt å ha kredittkort:

• Dersom du ikke er impulsiv.
• Dersom du alltid betaler på tiden.
• Dersom du har penger satt til side.

Motsatt av kriteriene for å ikke ha.

Ettersom kredittkort virkelig kan være en fallgruve (noe den er for hundretusener av nordmenn) – må du være skråsikker på deg selv når det kommer til selvdisiplin, betalingsrutiner og sparerutiner. Kredittkort kan være bra for å komplementere en ellers god økonomi.

Er kredittkortet verdt det for deg?

For de aller fleste vil nytten av kredittkort være minimal, det også besparelsen. Både når det kommer til fylling av drivstoff og handel av dagligvarer er det bedre å handle med Trumf eller Coop-Pay.

Når det er sagt er det andre kategorier hvor kredittkort kan komme godt med. Jeg har nevnt Re:member Black som et bra eksempel. Men dersom du skaffer et kort, må det være direkte relevant for de tingene du bruker penger på uansett.

Dette betyr at om et kort gir deg rabatter på for eksempel spisesteder, så kan du potensielt spare mye penger. Men fallgruven kan være at du bestiller mat oftere;

Er kortet da en velsignelse eller en forbannelse?

Denne posten kan være utdatert.

I følge nettstedet “bytt.no” har Flekkefjord Sparebank den beste renten på BSU. Dette med en årlig rente på 6,8%. Høyere enn inflasjon og de beste høyrentekontoene. Alle BSU kontoer har også til felles at de gir et skattelette på opp til 2.750 kroner dersom de årlige 27.500 kronene er fylt opp.

Selv om BSU har skattelette og relativt høye renter, er alternativkostnaden kombinert med at pengene blir låst, for store ulemper til å anbefale dette som den mest optimale sparingsformen.

BSU er en god investering dersom du fyller den opp hvert år i 11 år. Kombinasjonen av den faste renten på 6,8% og det faste skattefradraget på 2750,- vil gi en årlig avkastning som starter veldig høyt, men reduseres år for år.

Merk deg: Skattefradraget faller bort etter 300.000 kroner i innskudd.

Det er uklart hvilken rente man får etter BSU kontoen når innskuddgrensen og/eller 34 år er fylt.

Fordeler med BSU

• Nokså høy rente, uten volatilitet
• Kjøpet av bolig medfører oftest verdiøkning (Gjelder for sparing utenom BSU også)
• Skattefradrag
• Du beviser for deg selv og banken at du evner å spare
• Kan motivere til ytterligere sparing

BSU gir en forutsigbar avkastning. Til forskjell fra fond som plutselig kan ha nedgangsår hvor du taper “penger” (verdi).

For deg som setter trygghet veldig høyt er dette en god investering (mtp sjelero) selv dersom andre volatile investeringer i snitt har høyere avkastning.

Basert på de 8 første årene i BSU, ser vi en snittavkastning på cirka 10 prosent. Så og si identisk med snittavkastningen til S&P 500 (Indeksfond) siden 1965.

Et scenario kan være at du har spart i fond i 7 år, og du har nådd 350.000 (Altså litt bedre avkastning enn i BSU). Plutselig blir det krig og markedet synker 30%. Som konsekvens er fondsparingen redusert til 245.000 kroner.

Ettersom renta på BSU følger styringsrenta, vil et fall i styringsrenta bety lavere avkastning i fremtiden.

Dette betyr i teorien at vi kan se rentene på BSU falle til 4% som den var tidligere.

Ulemper med BSU

• “Tvinger” deg til å kjøpe bolig
• Kjøpet av bolig medfører rentebærende gjeld
• Finnes høyere renter i andre investeringer
• Kan kun tas ut mot å betale tilbake hele skattefradraget

Ettersom lønnsomheten av sparing i BSU faller år for år, betyr dette at det er bedre å kjøpe bolig tidligere. Drøying av boligkjøp vil på sett og vis gjøre sparingen til en større alternativkostnad over tid.

Teoretisk sett kan det forhaste boligkjøp til noe som er for dyrt eller dårlig.

Når du først skulle kjøpe er det viktig å ta i betrakning at renter og gebyrer kan koste deg mer enn selve lånebeløpet. Med et annuitetslån på 30 år vil du betale like mye i renter og gebyrer som i avdrag. Det betyr 2 millioner kroner i lån koster deg 4 millioner.
(Gitt dagens rente)

Hva burde du spare i?

Det viktigste du kan gjøre er å begynne å spare. Uavhengig av hva du sparer i og rentene du får. Renter er bare en bonus.

Problemet med BSU er at avkastningen er god i begynnelsen og gradvis blir middels god. Etter de 300.000 mener jeg at det ikke lengre gir mening å spare i BSU.

Hvis alternativene er BSU eller ingen sparing, så er valget selvfølgelig BSU. Men en bedre sparingsform vil være diversifisert sparingsform hvor BSU ikke benyttes i det hele tatt.

Slik burde du spare/investere:

La oss si at du sparer noe tilsvarende det du kan spare årlig på BSU. For enkelhets skyld 3.000 kroner i måneden. La oss også si at du fordeler disse pengene likt på tre sparingsformer (du kan justere vektingen mellom disse etter risikotoleranse).

• Lea Høyrentekonto (Lav risiko)
• Kron Fondsparing (Moderat risiko)
• Perx Folkefiansiering (Moderat risiko)

Med renter på 5, 10 og 15% (10% i snitt) vil du ha omtrent lik avkastning som BSU i de første åtte årene, men med litt høyere volatilitet. Til gjengjeld kan du ta ut pengene fra høyrentekonto raskt og uten straff. De andre spareformene har høy avkastning, uten å være låst til kjøpet av et låneobjekt (bolig).

Du kan velge fritt hva slags høyrentekonto og fond du investerer i. Og Perx er trolig ikke noe for alle, ettersom det er et nokså nytt konsept. En fordeling på 50/50 eller 33/67 er det jeg personlig ville gjort dersom jeg kun skulle spare i kun høyrentekonto og fond.

Husk:
Mer penger i høyrentekonto betyr lavere risiko.
Mer penger i fond (og Perx) betyr høyere risiko.