Investering gjort Automatisk

Viktig avklaring: Jeg har ingen formell utdannelse innenfor økonomi. Men er en bachelorstudent i faget, men en dyp forhåndskunnskap og forståelse av hva man burde se etter og unngå i investeringer. Jeg kommer til å dele fondene mine og hvorfor jeg har valgt dem, men har ikke juridisk lov til å anbefale dem.

Den viktigste drivkraften i investering er tid. En sum med penger satt i et globalt indeksfond vil doble deg i snitt hvert syvende år. Likevel er det mange som ikke evner, eller lar være å investere i ung alder. Det er mange distraksjoner som prøver å ta pengene fra oss. Foodora, Old Irish Pub og Apple er alle medskyldige i hvorfor vi evner lite eller ingen investeringer.

Halvparten av Norges befolkning evner ikke å investere på månedlig basis. Og noe av grunnen er selvfølgelig for lite penger, men mangel på disiplin, automatisering og kunnskap om hva gode investeringer er, utgjør også et hinder for månedlig sparing. Det er tenkelig at dersom du forstår hva som er gode investeringer, og hvordan det vil gange deg, at du vil gå mer inn for det.

Helt essensielt for å kunne investere, er å ha penger til overs. For noen er det for trangt til å kunne investere. Men for mange er det trolig en del «flesk» i økonomien. Dette kan komme i form av å ikke ha de mest prisgunstige forsikringene, strømavtale og/eller abonnementer på mobil og internett. Annet flesk i økonomien kan være at du ruller ut søppeldunkene hver eneste uke (uansett hvor fulle), at du ikke er bevisst (nok) når du dagligvarehandler og faste betalinger du har på abonnementer som du ikke bruker.

Poenget her er at investering er en bevisst handling, og at eventuelt flesk du skulle ha i økonomien er et bevis på at du ikke gjør «absolutt» alt du kan for å få det til. Disiplin handler ikke bare om å bruke pengene du har igjen fornuftig, men å være fornuftig så du faktisk sitter igjen med penger. Penger som kunne blitt brukt til investeringer fremfor å falle bort til «ingenting».

Ettersom investering ikke bare skjer tilfeldig, men er bevisst, vil en passiv tilnærming hvor du sparer hva enn som er igjen på slutten av måneden være sub-optimalt. Warren Buffet sier «Pay yourself first». Og det han mener er at du må du gi penger til deg selv (i fremtiden) før du bruker penger på fornøyelser. Friksjon er et nøkkelord man her burde være bevisst på. Og man føler friksjon både ved kjøp av noe dyrt og ved uttak fra sparing/investering.

Det føles på mange måter smertefritt fordi det er penger som ikke kan brukes til annet så veldig lett. Det er med andre ord vanskelig å spare, og i lys av dette trenger vi en prosess som minimerer friksjonen. Dermed må vi iverksette et system som gjør at pengene automatisk tas ut av konto hver måned og investeres for deg. Heldigvis finnes det funksjoner som gjør dette veldig enkelt, som kan gjøres direkte i bank-app dersom du har en fondskonto der. Det kan også automatiseres dersom du investerer på en annen investeringsplatform.

Automatiser overføringer

Jeg skal vise min prosess steg for steg, hvordan pengene systematisk går fra lønnskonto, til investeringskonto og til automatiske kjøp av fond, måned etter måned (for alltid). Jeg forutsetter at du har nettbank og tilgang til å opprette en aksjesparekonto (ASK). Jeg benytter meg av Nordnet, hvor man kan opprette flere forskjellige investeringskontoer. ASK er den mest attraktive, delvis fordi den gir skattefordeler som blant annet innebærer at all gevinst er unndratt skatt frem til uttak.

Når du har opprettet en ASK, kan du opprette en spareavtale gjennom «Avtalegiro» eller gjennom faste betalinger i nettbanken som du setter fra 1-2 dager etter lønn. Fyll inn månedlig investeringssum, kontonummer, KID-nummer og startdato. Viktig at du ikke fyller inn en sluttdato (eller at sluttdatoen er satt til veldig langt frem i tid). Husk at faste utgifter er viktigere enn fast investering, og et lurt tiltak vil være å legge så mange som mulige månedlige utgifter til forfall dagen før sparing forfaller (dette tillater deg å avbryte eller pause investeringene dersom noe uforutsett skulle dukke opp).

Hva enn du har igjen av penger etter faste utgifter og investeringer, er alt du har å varte med hele måneden.

Når automatisering av overføringer til ASK er satt opp må du opprette en egen spareavtale der du har ASK-kontoen. For meg er det Nordnet. Gå inn på «Månedlig sparing» etterfulgt av «Finn fond selv» og velg ASK.

Dette er en spareavtale hvor du skal definere beløpet som skal brukes til kjøp av fond og hvilken dag i måneden (burde være minst 4 dager etter datoen pengene går ut av bankkonto). Spareavtalen ber deg om å velge fond og hvor mange prosent du vil investere i hvert av fondene.

Merk deg at fondene vi velger har et årlig forvaltningsgebyr som utgjør i underkant av 1%. Og ettersom pengene ikke trekkes fra selve fondene trekkes de heller av kontantene du har på kontoen. Kort forklart burde det månedlige sparebeløpet på ASK være 1% mindre enn det som overføres fra banken.

Summen du sparer månedlig burde være minst 5% av nettolønn, men målet burde være 10-15% på sikt. Og fondene du velger burde være diversifiserte, rimelige og ha en større eksponering mot USA som ikke er overeksponert mot teknologi (under 30%). Teknologi er den sektoren som gjør det best om dagen. Men mange av de selskapene og sektorene som presterer best i en gitt periode, underpresterer oftest det generelle markedet i etterkant.

Alle mine fond har til felles at de følger en indeks og dermed ikke er aktivt forvaltet. Dette medfører et lavt forvaltningsgebyr som ofte utgjør en veldig stor forskjell i hvor mye du til slutt sitter igjen med. Et fond med forvaltningsgebyr på 1,2% vil over 40 år kun gi deg 74% av et fond på 0,2%.

Jeg har valgt følgende 4 fond:

DNB Global Indeks A (70%)

Dette fondet er i hovedsak eksponert mot de store selskapene i USA, Europa og Japan. Dette fondet har mindre enn 30% i teknologi og inneholder tek-giganter som Nvidia, Microsoft og Apple pluss Netflix, Walmart og Coca-Cola

KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks N (10%-15%)

Inneholder små selskap i de samme regionene som forrige. Årsaken til at vi investerer i små selskaper er fordi de i snitt gir høyere avkastning over tid enn de store, men kommer med en noe høyere kostnad og en kraftigere volatilitet fordi små selskaper ofte skyter mot stjernene eller går konkurs. De få selskapene som gjør det veldig sterkt gjør i snitt opp for de som gjør det dårlig.

Nordnet Emerging Markets Indeks (10%-15%)

Dette fondet er eksponert mot Asia og er i all hovedsak en ekstra sikkerhet dersom vesten skulle svikte. Asia er historisk svakere enn enn de fondene som i hovedsak er eksponert mot USA, og dette fondene virker som et «safety-net» dersom noe skulle gått galt i de markedene.

Nordnet Norge Indeks (0%-10%)

Dette fondet har jeg kun investert i fordi jeg er Norsk og hadde lyst å ha en liten «stake» i eget land. Dette er min dårligste investering, men er et fond jeg ønsker å fortsette med.

En liten konklusjon

Jeg vil avslutte med å si at du ikke nødvendigvis må eller burde velge akkurat disse fondene, men at du gjør lurt i å være investert i indeksfond i Amerika, Europa og Asia. Se etter fond med lave kostnader og som er mer enn 5 år gamle (hvis mulig). Jeg velger selv å ha mest tyngde mot USA med en eksponering på under 30% mot teknologi i det gitte fondet. Norge Indeksen er ikke strengt tatt nødvendig, men utgjør maks 10% av porteføljen, noe som betyr at det ikke utgjør veldig mye forskjell hvordan den presterer.